– Intelligente og ekskluderte

De er kvikke i hodet, men taper på skolen og mobbes. Nå vil foreldre få i gang samtalen om særskilt begavede elevers situasjon.

– Uansett hvor mye velvilje skolen mønstrer i møte med våre barn finnes det ingen pedagogikk som tar høyde for situasjonen de er i, sier Ieva Fredriksen, presseansvarlig i Lykkelige barn.

Foreningen ble startet i august for å arbeide for situasjonen til «høyt begavede barn», av foreningen forstått som de fem prosentene av norske elever som er så intelligente at de har «vanskelig for å finne likesinnede i sitt daglige miljø». Målet er å påvirke og informere skolesystem og samfunn, og til sommeren holdes den første sommerleiren forbeholdt gruppen.

Ifølge Fredriksen er medlemsmassen nå økende, og interesse kommer også fra mennesker som selv hverken er foreldre eller elever, men som likevel kjenner seg igjen i problemstillingene som foreningen reiser.

Mobbing

– Ganske mange voksne har vært i kontakt med foreningen for å høre om problemer de selv erfarte i oppveksten har med dette å gjøre, sier Fredriksen.

Forbildet til Lykkelige barn er hentet fra utlandet, blant annet Sverige og Danmark, der lignende interessegrupper har eksistert i flere år.

– Foreningen er ny, og vår kompetanse er ikke altomfattende ennå, men et tiltak kan være at en del av undervisningen i norsk skole blir spesialtilpasset for å holde på barnas interesse, gjerne ved hjelp av spesialutdannete pedagoger. Men viktigere er det kanskje at problemstillinger knyttet til begavede barn kommer inn i lærerutdanningen. I dag undervises det ikke om dette. Det hviler veldig på den enkelte lærers livserfaring og arbeidserfaring om skolen klarer å takle møtet med de begavede barna, sier Ieva Fredriksen.

Foreningens foreldre har erfart at høyt begavede barn også er utsatt for mobbing som følge av sin høye intelligens.

– Sammenhengen er komplisert, men høyt begavede barn peker seg ofte ut som annerledes. De har kanskje en annen måte å se verden på. De oppfatter og ser sammenhenger på en noe mer voksen måte. Kombinert med en høy rettferdighetssans kan de lett havne i en posisjon der de for eksempel går inn og forsvarer andre eller får rollen som hønemor i elevmiljøet, noe som lett blir sett på som pysete, sier Fredriksen.

Mer av alt

Marianne Johansen er styremedlem i Lykkelige barn:

– Høyt begavede barn er ofte mer følsomme og mer kroppslig aktive. De er på en måte mer av alt, forklarer Johansen som mener de dermed lett kan pekes ut som annerledes.

– Det er også det som gjør at intelligente barn kan oppleves som vanskelige, hyperaktive eller kverulerende i en vanlig klassesituasjon.

Selv har Johnsen undervist egne barn hjemme de siste ti årene, blant annet fordi barna syntes det var kjedelig på skolen.

– Jeg legger opp innhold, tempo og nivå etter det jeg vet de kan. Det er en av de tingene foreningen forsøker å få fram: Tilpasset opplæring må ikke bare være et ord i 17. mai-taler, men en realitet som kan fange opp bredden i spekteret av elever.

Ti år og leser videregående-pensum

Johansen peker for eksempel på betydningen av at barn får lov til å gå gjennom pensum i eget, raskt tempo. Hennes egen ti og et halvt-åring nå ferdig med boka for tiende klasse, og leser videregående pensum i norsk litteratur. Hun ønsker å være med i arbeidet med å spre kunnskap om det hun kaller «intelligent undervisning» til beslutningstakere og undervisningspersonell. En tommelfingerregel er å behandle barna som likeverdige og å snakke ordentlig med barna.

– Hva om barnet kan mer enn læreren?

– Da må man innrømme det, fastslår Johansen.

– Man kan godt si at man er imponert, be barna fortelle mer og hjelpe dem til å finne mer stoff eller sette dem i forbindelse med voksne som kan fungere som mentorer. Ser man på barn som medmennesker og likeverdige samfunnsmedlemmer, bør det ikke være noe problem.