Innvandrerkvinner 
bruker mindre prevensjon

Innvandrere bruker i mindre grad hormon­elle prevensjonsmidler enn norskfødte ­kvinner, viser en ny studie gjort ved ­Universitet i Bergen (UiB). Det er første gang det har blitt gjort en undersøkelse om bruk av ­prevensjon blant innvandrerkvinner, skriver ­Utrop.no.

– Konsekvensen vil være flere fødsler, men for mange er det ikke lykken med store familier, forteller jordmor ved Ullevål ­sykehus, Kristin Næss-­Andresen.

Kvinnehelse. Jordmoren har hatt en sentral rolle i et prosjekt ved Ullevål sykehus som har tatt for seg familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap blant ikke-­vestlige innvandrerkvinner. Hun legger vekt på at kvinners helse er det viktigste.

– Det er økt sannsynlighet for sykdom og dødelighet hvis man får barn for tett, for ofte og er for ung, sier Næss-Andresen.

Hvorfor innvandrerkvinner i mindre grad bruker hormonelle prevensjonsmidler sier studien ingenting om. Fakhra Salimi, leder av MIRA-senteret, et ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, jobber for å gi unge kvinner opplysning om prevensjon. Salimi mener språkbarrieren kan være en av ­årsakene til at innvandrer­kvinner bruker mindre hormonell prevensjon. Hun er tydelig på at tilgangen på god ­informasjon om prevensjon er for dårlig.

– Det finnes nesten ikke ­informasjon på disse kvinnenes språk. Det ligger store ut­fordringer innenfor helsevesenet å gjøre denne typen informasjon tilgjengelig.

Trenger tolk. Thor Indseth, rådgiver i Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi) mener bruk av tolk burde tas hyppigere i bruk i forbindelse med legekonsulta­sjoner.

– Det kan være problemer med formidling og forståelse om helserelaterte ting. Vi ser ofte et underforbruk av tolk.

Salimi forteller at ­bruken av p-piller blant mange ­innvandrerkvinner ikke er en ønskelig form for prevensjon. Mange er redd for bivirkningene av pillen, som blant annet kan gi høyere risiko for ­blodpropp. Senter­lederen mener mange overvurderer ­risikoen av bivirkningene­.

– Mange er feilinformert om bivirkningen av p-piller. Det er viktig å lære kvinnene å veie ­bivirkningene av p-piller opp mot fordelene av å ta dem i bruk.

Rådgiver Indseth under­streker viktigheten av god seksual­opplysning, spesielt blant de som kommer til Norge som flyktninger.

– Flyktninger har gjerne ikke fått seksualopplysning tidligere. Det bør tilbys god seksual­undervisning som er tilgjengelig på mange språk. Å ­innføre ­seksualopplysning i intro­duksjonsprogrammet vil ­kunne være et bra tiltak.

Barnebegrensning. Preven­sjonsstudien kan nå bidra til å tilrettelegge for mer informasjon om prevensjon til kvinner, mener Esperanza Diaz, førsteamanuensis ved institutt for allmennmedisin ved UiB. ­Diaz har ledet studien og mener at ­helsemyndighetene sammen med innvandrergruppene nå bør jobbe for at informasjonen om prevensjon skal nå ut til flere.

– Det må utvikles strategier for å nå ut til dem som har ­behov for prevensjon og som sannsynligvis ikke bruker det. Tiltak kan være at fastleger, jordmødre og helsesøstre spør aktivt om kvinner har behov for prevensjon.

Jordmor Næss-Andresen legger vekt på at man må tørre å gi innvandrerkvinnene sentral informasjon, samtidig som man må trå forsiktig og være sensitiv for innvandrerkvinners kultur og tradisjon.

– Prevensjon må ikke dyttes­ på disse kvinnene. Å påvirke til ­barnebegrensning ville ­også være­ en krenkelse av deres selvbestemmelsesrett.