Nyheter

Innrømmer at regjeringen har snudd i reservasjonssaken

Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen (Ap) innrømmer at departementet først sa ja til reservasjonsrett, for så å si nei.

Skal leger av overbevisningsgrunner ha rett til å reservere seg mot å vise lesbiske par til assistert befruktning eller gravide kvinner til abort?

Debatten har rast siden statssekretær Robin Kåss gikk ut i Vårt Land i februar og ba samvittighetsleger om å finne seg en annen jobb om de ikke kunne utføre alle lovpålagte oppgaver.

VERDIDEBATT.NO: Privatmoralens vaktar

LES OGSÅ: Ber samvittighetsleger skifte jobb

Innrømmer. Nå innrømmer helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen (Ap) at den rødgrønne regjeringen har snudd helt om i denne saken. Først sa Helsedepartementet at det var greit for leger å reservere seg. Så snudde departementet 180 grader og fjernet reservasjonsretten.

For: I 2009 velsignet daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) ordningen:

«I brev til Rådet (for legetikk, red. anm.) 24. februar 2009 og brev til Legeforeningen 23. juni 2009 uttrykte Helse- og omsorgsdepartementet aksept for en ordning der kommuner gav leger mulighet til å overlate henvisning til andre leger så lenge det lesbiske paret får den nødvendige henvisningen. Uttalelsen gjaldt allmennleger generelt og ikke fastleger spesielt», skriver Strøm-Erichsen i et brev til KrFs stortingsgruppe.

DELTA I DEBATTEN: Et autoritært angrep på reservasjonsretten

Svarbrev. Brevet er et svar på et skriftlig spørsmål til statsminister Jens Stoltenberg fra KrFs parlamentariske leder, Hans Olav Syversen:

«Kan statsministeren bekrefte at reservasjonsadgangen til fastleger hittil har vært håndtert slik at reservasjon har vært mulig, og at det nye forskriftsforslaget derfor innebærer noe nytt i så måte, eller står statsministeren fast på de uttalelsene som ble gitt i den muntlige spørretimen.»

LES OGSÅ: – Leger kan ikke reservere seg

Syversen viser til Stoltenbergs uttalelser i Stortingets spørretime 15. februar, der regjeringssjefen sa følgende:

«Det har kommet en del spørsmål om hvordan regelverket er å forstå. Derfor har Helsedepartementet funnet det riktig å tydeliggjøre det Helsedepartementet vurderer som gjeldende rett, nemlig at fastleger ikke har hatt adgang til siden fastlegereformen ble innført i 2001, for ca. ti år siden, å reservere seg mot å henvise - vi snakker om å henvise en pasient til et sykehus for f.eks. å få utført et abortinngrep eller utskrive p-piller/prevensjon. Der er vurderingen at det ikke har vært en slik adgang tidligere.»

LES OGSÅ: Kritisk til kirkens taushet om samvittighetsleger

Ble fjernet. Reservasjonsretten departementet innvilget leger i 2009, ble fjernet i fjor høst, blant annet fordi Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) hadde kontaktet departementet og opplyst at mange lesbiske fortalte «om svært ubehagelige opplevelser fordi leger nekter å henvise til assistert befruktning», skriver Strøm-Erichsen.

Etter press fra blant annet LLH gikk departementet gjennom det juridiske grunnlaget. Da trakk man følgende konklusjon, opplyser Strøm-Erichsen:

DELTA I DEBATTEN: Jeg er en fastlege som kan miste jobben

Innstramming. «... at regler om fastlegenes listeansvar fra 2001 ikke åpner for en adgang til å reservere seg mot å henvise til abort, assistert befruktning eller forskriving av prevensjon for fastleger med listeansvar. Dette var bakgrunnen for at departementet 31. oktober 2011 gav ut rundskriv l-4/2011 om reservasjon for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Rundskrivet presiserer hva som er gjeldende rett for allmennleger generelt, og for leger som har listeansvar som fastleger spesielt.»

LES OGSÅ: Kristin Clemet skriver om abort og god samvittighet

Krever lojalitet. Helseministeren slår videre fast at:

«Listeansvaret følger av forskriften S 7, der det fremgår blant annet at "fastlegen skal ha ansvaret for allmennlegetilbudet til personer på sin liste innen de rammer som gjelder for fastlegeordningen i lov, forskrift og sentral avtale". Listeansvaret omfatter også henvisning til andre helsetjenester etter behov. Med andre ord er det pasientens behov for henvisning som er styrende for fastlegen. Bestemmelsen gir ikke en rett for fastlegen til å nekte eller unnlate å henvise pasienten videre av andre grunner enn at pasienten ikke har behov for en videre henvisning. Det er heller ikke i forskriften gitt adgang for kommunen og fastlegen til å fravike denne bestemmelsen.

Etter at fastlegeforskriften trådte i kraft i 2001 har kommuner og fastleger derfor med grunnlag i forskriften ikke hatt anledning til å inngå avtaler som begrenser fastlegens listeansvar.»

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter