Nyheter

Imamens kuvending forbauser Danmark

Den danske imamen Ahmed Akkari manet aggressivt til kamp mot trykkingen av Muhammed-karikaturer i 2005. I dag angrer han, og bryter nå all kontakt med islamistiske grupper.

– Et menneske som endrer holdning så omfattende som det Akkari har gjort, fremstår nesten upålitelig, mener Erik Bjerager, sjefredaktør i Kristeligt Dagblad.

Han forteller at Akkaris beklagelse blir møtt med forundring og overraskelse i Danmark.

– Mange lurer på om han har en agenda. Har han ambisjoner om en politisk karriere? Hvorfor gjør han det nå? Timingen kan være vanskelig å gjennomskue, sier Bjerager, som påpeker at Akkari var en av de viktigste bidragsyterne til det han omtaler som «karikaturkrisen».

– Mange dansker er slått med forundring. Meg selv inkludert.

Akkari har lenge angret på sine handlinger, og også gitt uttrykk for dette. Forleden møtte 34-åringen tegneren Kurt Westergaard til en forsonende samtale. De to var motpoler da striden brant som verst i 2006, etter at avisen Jyllandsposten trykket 12 karikaturtegninger av profeten Muhammed.

Glad Selbekk. Redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen setter pris på at Akkari har snudd.

– Dette er kanskje den beste nyheten som er kommet i kjølvannet av karikaturstriden. Jeg er fantastisk glad for at Akkari nå tar et oppgjør med sine handlinger. Han var blant dem som ivrigst kastet bensin på bålet og hisset opp en farlig stemning i muslimske land, sier Selbekk.

Den danske imamen stod i spissen for en delegasjon med danske muslimer som reiste til Midtøsten for å oppfordre til motstand mot trykkingen av karikaturtegningene, som også ble gjengitt i Selbekks avis Dagen Magazinet.

Det endte med et voldsomt raseri i flere muslimske land. I februar 2006 ble både den norske og den danske ambassaden i Syrias hovedstad Damaskus stormet og rasert, og det danske konsulatet i Beirut i Libanon ble satt i brann.

Angrer. Akkari selv sier han nå vil gjøre bot for en gammel synd.

– I 2005 var jeg fullstendig overbevist om at det jeg gjorde var det riktige. Jeg var totalt likegyldig med hva det medførte. Jeg var grepet av det jeg trodde var sannheten, sier han til avisen Politiken.

Han legger til at det «selvsagt ville være greit å trykke tegningene igjen. Man har jo lov til å uttrykke seg». Til Berlingske Tidende sier han at muslimer ikke har monopol på religiøs sannhet:

– Å påstå noe slikt er galt, og det bør unge muslimer få vite.

I et debattmøte på Kolding bibliotek tok Akkari forleden til orde for å holde langt bedre øye med islamistiske foreninger:

– Forbrytelsen mot individets frie rett til å tenke annerledes må stanses, sa Akkari, som understreker at hans kritikk retter seg mot islamister, ikke mot islam og muslimer generelt.

Trusler. Snuoperasjonen har medført skjellsord og trusler fra muslimske miljøer. Islamisk Trossamfund som han har brutt kontakten med, sier at de overhodet ikke vil uttale seg om saken. Akkari hevder at kilder i miljøet sier at han skal fryses ut, og at meningene hans skal ties i hjel.

– Det er i så fall en klassisk reaksjon når noen bryter ut av denne type menighet eller verdibasert organisasjon. Da får man enten veldig harde og hatske motreaksjoner, eller man blir forsøkt tiet i hel, sier postdoktor Lars Gule ved Høgskolen i Oslo.

Gule er ikke direkte overrasket over at Akkari tar et oppgjør med handlinger basert på religiøs intoleranse og manglende respekt for ytringsfrihet og andre liberale verdier.

– Det har nå gått lang tid, og han har fått anledning til å reflektere over de brutale konsekvensene av handlinger og holdninger han har støttet. Selv om det ikke er noen stor strøm av slike avhoppere, så ser vi stadig eksempler på folk som bryter ut fra islamistiske grupper, sier Gule.

Økt toleranse. Gule mener at det både i Norge og Danmark er en positiv trend med større meningsmangfold og økt vilje i muslimske miljøer til å kritisere intolerante oppfatninger som blir religiøst begrunnet:

– Det går definitivt i riktig retning. Etter karikaturstriden er det blitt større aksept for at det er ulike oppfatninger og ulike tolkninger av Koranen. Langt flere sier nå tydelig fra mot holdninger og handlinger som ikke er akseptable. Vi ser en normalisering med større mangfold av muslimske stemmer i debatten her hjemme, sier Gule.

Rådgiver Shoaib Sultan ved Antirasistisk senter er glad for Akkaris snuoperasjon. Han tror likevel ikke den er begynnelsen på en bølge av angrende ekstremister.

– Men jeg kjenner til enkeltpersoner i det norske miljøet som også har endret standpunkt siden den gang, sier Sultan.

Forsoning. Tegneren Kurt Westergaard ble utsatt for angrep og trusler etter at Jyllandsposten i 2005 trykket karikaturtegninger av profeten Muhammed. Han er glad for at den tidligere imamen Ahmed Akkari tok initiativ til et forsoningsmøte over en kopp kaffe.

– Det var storsinnet av Akkari. Han har gått fra å være en hard islamist til å være en vennlig, myk og tolerant humanist. Han sa at han var lei for det som skjedde, og at det var en fryktelig feil, sier Westergaard til Politiken.

Redaktør Selbekk i Dagen roser forsoningsmøtet.

– Jeg blir meget glad av forbrødringen og av at Akkari har snudd 180 grader. Dette gir håp om at flere vil gjøre det samme. Det viser at det er mulig å nå fram til selv de mest innbitte islamister med fornuftig vestlig tankegods.

Selbekk påpeker at norske imamer var mer ettertenksomme og langt fra like krigerske som de danske under karikaturstriden. Han mener like fullt Islamsk Råd og andre kan bli enda flinkere til å si klart fra når religion misbrukes, spesielt når det utarter til vold og trusler.

Ikke helstøpt. Sjefredaktør Erik Bjerager mener det er lite trolig at den tidligere radikale muslimen noensinne kan bli en politisk stjerne, eller få en fremtredende posisjon i Danmark.

– Man må stole på at mennesker faktisk kan endre holdning, men på meg virker ikke unnskyldningen så helstøpt.

Den danske sjefredaktøren håper likevel at det danske samfunnet tar imot den «nye» Ahmed Akkari.

– Man må hilse han velkommen tilbake til demokratiet. Det danske samfunnet hyller reflekterte mennesker, hyller debatten og hyller motsigelsen. Det danske samfunnet hyller alt ekstremismen er imot.

Frykter for livet. – Hva blir konsekvensene av at han nå har snudd?

– Akkari forteller selv at han nå frykter for sitt liv. Men det tror jeg ikke han trenger å gjøre. Ellers er det nok ingen langvarige konsekvenser. I dag har vi en større artikkel i Kristeligt Dagblad hvor vi stiller spørsmål ved hvorfor det er så få ekstremister som har tatt til fornuft. Det tror jeg er et viktig spørsmål å stille seg videre, sier Erik Bjerager.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter