Ikke stoppeklokke i endret religionsfag

Til Vårt Land sier Norges ferske kunnskapsminister at han

• ikke vil føre kontroll med hvor mye tid KRLE-lærere bruker på de ulike temaene i faget. Andelen på 55 prosent kristendom kan snarere fungere som en rettesnor for elevvurdering og karaktersetting.

• er åpen for diskusjonen om å gjeninnføre KRLE-faget som obligatorisk i norsk lærerutdanning, eller styrke faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) med tanke på å ruste lærere til å møte en flerreligiøs elevmasse.

LES OGSÅ: Ønsker helt nytt religionsfag

Debatt etter navneendring. Debatten har gått etter at de borgerlige partienes ble enige om å gjeninnføre kristendom i navnet til skolens religionsfag. Sistemann ut var religionshistoriker Torkel Brekke som i et ferskt Civita-notat advarer mot det han mener er en problematisk, identitetsbyggende side ved KRLE. Parallelt vedvarer bekymringen over stadig færre KRLE-kyndige lærere. Andelen lærerstudenter som får kompetanse i å undervise i faget har gått markant ned etter at fordypningen ble gjort valgfri i 2010.

Blant politiske tidskrifter og filosofibøker på kontoret i Kirkegata, er den idehistorisk opptatte statsråden klar på at skolen har en rolle i å ruste norske barn til møtet med et samfunn mange andre ikke tror og tenker som dem selv.

LES OGSÅ: KrF-Hareide vil omdøpe religionsfaget til KRLE

– Snakker man om holdninger er kanskje det aller viktigste å gi hjelp til forstå hvor avgjørende religion er for menneskers identitet, selvforståelse og kultur, sier Isaksen. Han mener kunnskap om egen og andres tro og tradisjoner er viktig for å kunne møte en verden i stadig endring.

Vil unngå rettssaker. Departementet arbeider nå med å sette endringene fra samarbeidsavtalen ut i livet: endring av fagnavnet og mer kristendom. Arbeidet for å unngå ny opprivende strid og nye rettssaker er en sentral oppgave.

– Hvordan skal du få til det? Det spås uro nå.

– Det er viktig å huske at religionsfaget Norge ble dømt for i Strasbourg, ble dømt fordi det kvalitativt favoriserte kristendommen. Det verken bør eller skal det nye faget gjøre. Vi skal heller ikke stå med stoppeklokke inne i klasserommet og sjekke at man heretter bruker 55 prosent av tiden på kristendom. Den enkelte lærer må finne ut hva klassen trenger å bruke mer eller mindre tid på. Prosentandelen kan like gjerne dreie seg om hvordan faget vektlegges når elevene skal vurderes, sier Røe Isaksen.

LES OGSÅ: Prest vil ha bort «kristendom»

Han mener det er «fullt mulig» å lage et KRLE-fag som gir kristendommen «litt større plass» samtidig som behovet for kunnskap om andre religioner og livssyn ivaretas.

Praktiske løsninger. – Ser du behov for å kontre en signaleffekt skapt av at en K for kristendom er tatt inn igjen i fagnavnet?

– Det er mange viktige prinsippdebatter om religionens rolle i samfunnet. Men av og til er mennesker på begge sider mer opptatt av å lage debatter enn å finne praktiske løsninger. De aller fleste i Norge ligger et sted midt mellom ytterpunktene i debatten.

LES OGSÅ: Forstår KRL-protest

– Hvem er for opptatt av å lage prinsippdebatter?

– Jeg trenger ikke nevne navn, men de som mener at man i KRLE-faget skal ha en nærmest matematisk likebehandling av alle religioner, har gått i en grøft, og de som ser på faget som et slags misjonsframstøt mot norske skoleelever, har gått i en annen.

– Hvilken ballast skal lærerne ha med seg i møte med en flerreligiøs elvemasse?

– Den samme forståelsen for kultur, religion og ulik bakgrunn som man forsøker å gi elevene. Lærerne må også skjønne hvordan ulik tro kan gi praktiske utslag i skolehverdagen. Da jeg gikk på skolen hadde vi en jente i klassen som var læstadianer og som ikke kunne være med å overnatte når vi hadde leirskole. At religioner og kulturer har ulike tabuer er det en fordel at læreren vet om.

Obligatorisk lærerfag? Røe Isaksen sier han er åpen for diskusjon om å gjeninnføre faget som obligatorisk i lærerutdanningen, eller styrke deler av et annet lærerskolefag: pedagogikk og elevkunnskap.

– Fordelen med et valgfritt fag er at du får studenter som er dedikerte. Betyr det at de som ikke velger RLE får med seg ballast i møte med det flerreligiøse? Pedagogikk og elevkunnskap skal ta opp i seg noe av dette.

– Gjør faget det?

– Det er en av de tingene vi nå har tenkt å se på, sier Røe Isaksen som vedgår at kartleggingen bare er i startgropa.

– Vi har nå satt i gang arbeidet med det nye KRLE, men hvis man skal jobbe med en sak gjennom jula så må jo dette passe bra, sier Røe Isaksen.