I to hundre

[ Anno er Vårt Lands årskavalkade. Én journalist, ett tema. Les alle historiene fra verden «Anno 2014» her! ]

«Enig og tro til Dovre faller», rappet mine danske barnebarn. Det var passende symbolsk: Dansk-norske barn som markerte at Norge hadde frigjort seg fra Danmark.

Men var det noe å feire at Norge ble gitt fra Danmark til Sverige? Hva var det min tipptippoldefar døde for? Han falt i krigen i 1814. Var han offer for et mislykket kupp av en dansk prins? Ofret han livet i en tapt krig?

Jo, Christian Frederik ga nordmennene en demokratisk grunnlov og Karl Johan så seg nødt til å beholde den. Dermed ble norsk demokrati født – og det feiret vi.

Vi måtte ikke bare feire. Vi måtte være kritiske, bestemte Stortinget da jubileet ble planlagt. Og vi har lært om det mangelfulle demokratiet i den norske grunnloven, der kvinner og eiendomsløse var holdt utenfor. At jødeparagrafen ikke var noe arbeidsuhell.

Kan vi si at vi er selvstendige når store deler av lovverket vårt bestemmes i Brüssel? Det er et godt spørsmål, men nesten ingen ønsker å gjøre noe med det.

Grunnloven ble fornyet i jubileumsåret, og vi fikk den for første gang på nynorsk. Da er det ganske ironisk at det er feil versjon som ble vedtatt av Stortinget.

Mer enige er vi neppe blitt i jubileumsåret. Men kanskje litt mer bevisste på våre demokratiske verdier.