Humanist: Humanismen gir mindre mening enn gudstro

– Jeg tror vi lurer oss selv, sa humanisten og filosofen Julian Baggini på landskonferansen til British Humanist Association i helgen. Han siktet til humanistenes tro på at deres livssyn er «fullgodt og kan skape mening og fellesskap like godt som religionene».

«Noe utenfor.» Baggini mener at religionene har et fortrinn. Ifølge nettstedet fritanke.no, som drives av Human-Etisk Forbund, er poenget hans at «troen på noe utenfor den fysiske virkeligheten er en sterk kilde til følelsen av mening og sammenheng».

«Når humanismen avvikler hele dette meningsskapende, overnaturlige nivået, er det urealistisk å tro at humanister skal klare å skape den samme meningen og sammenhengen bare ved å vise til dennesidige menneskelige fellesskap og individuell lykkefølelse», mener Baggini – ifølge nettstedet.

– Religionene er bedre i stand til å inspirere, skape fellesskap og mening. Det må vi humanister bare innse, sier han.

«Avgrenset.» Filosofen og forfatteren sammenlignet sekulære «kilder til mening», som musikkopplevelser, kunst, å «gjøre noe som betyr noe for andre», eller at «man ser seg selv som en del av samfunnet».

– For det første er det avgrenset i tid, for det andre er det ikke forankret i noe annet enn seg selv. Det blir kort sagt ikke det samme. Det er en hard sannhet, men den religiøse følelsen av sammenheng er rett og slett ikke tilgjengelig, uttalte Baggini.

Han mente en konsekvens av dette er at det er vanskeligere for humanister å finne fellesskap og inspirasjon i livssynet. Han mener også at humanismen ikke framelsker ydmykhet på samme måten som religionene.

– Det er kanskje litt underlig at det alltid er vi humanister som skal anklages for manglende ydmykhet. Vi påstår jo tross alt ikke at vi kjenner Guds vilje. Men til tross for dette, tror jeg religionene i større grad er i stand til å få folk til å se seg selv som en brikke i en større sammenheng. Dermed blir de også mer ydmyke, sa filosofen.