Kirke

Høyre vil ha all tro under samme tak

Ny regjering kan gi radikal nyordning: Høyre ønsker at nye gudshus skal være flerbrukskirker.

Partiets talsmann i kirke- og livssynssaker, Svein Harberg, oppfordrer Den norske kirke til å kartlegge hvordan dagens kirkebygninger kan deles av flere: Beslektede trossamfunn – og annen kulturell og frivillig aktivitet.

Men spesielt når det offentlige fremover skal bidra til å reise nye kirker eller religiøse forsamlingshus, vil Høyre tenke radikalt nytt. I prinsippet må kristne og muslimer kunne dele samme møtesal:

– Flerbrukskirker bør være regelen, sier Harberg, som også leder partiets livssynsutvalg.

– Når lokale myndigheter bidrar til nye bygg, bør de altså fremover bygges som religiøse flerbrukshus?

– Kinoer, konsertsaler, idrettsanlegg - det er vanlig å jobbe frem flerbruk. Sånn bør det også være overfor forsamlingslokaler - både for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Trille inn.– Altså: Felles religiøs sal hvor man med symboler raskt «ominnreder» det hellige preget?

– Det kan være å trille ut og inn religiøse symboler - eller å bidra til digitale løsninger. Praktisk blir det neppe noe problem.

– Flerbruk for ulike trossamfunn og religioner blir altså snarere regel enn unntak?

– Definitivt. Når det gjelder gravplasser, tenkes det nå fellesløsninger. Det lar seg også gjøre ved nye lokaler.

Dermed kaster partiet inn en brannfakkel som rister i tilvante forestillinger. Temaet har hittil vært preget av ikke-debatt. Dessuten handler det om fremtidig, uavklart ressurskamp:

Ressurskamp. Stortingets kirkeforlik fra 2008 sier eksempelvis ingenting om ansvaret for finansiering av fremtidens kirkebygg. Og etter det Vårt Land kjenner til, vil heller ikke Stålsett-utvalgets livssynsutredning berøre dette temaet.

Harbergs modell er forankret i Høyre-toppen. Ikke bare det: Etter det Vårt Land forstår kan forslaget inngå i arbeidet med en eventuell regjeringsplattform etter neste valg.

Uavhengig av den slags mener talsmann Harberg at dagens kirketopper bør ta initiativ til å få bedre utnyttelse av allerede eksisterende bygninger.

– Kirken bør kjenne sin besøkelsestid. Hvordan få til flerbruk? Det bør jobbes aktivt for at dagens kirker kan bli mer aktive møteplasser i lokalmiljøene.

Islam også. Konsertlokaler, møtelokaler - norske kirker har fått nye brukere de siste årene. Men også beslektede trossamfunn bør få større sjanse til å bruke dem.

– Hvis jeg var en kirkeleder, ville jeg kanskje tenkt: Hvilke andre trossamfunn kan vi samarbeide med i bruk av kirkerommet? Er vi flere organisasjoner som har våre arrangement på forskjellige tider? Da ligger det vel tilrette for sambruk, mener Harberg.

– Buddhister og muslimer - skal det være grenser for å inkludere dem?

– I prinsippet ikke. Kirkene bør i langt større grad være møteplasser for flest mulig. I det øyeblikk bruk av religiøse symboler krever store endringer i lokalitetene, må flerbruk selvsagt vurderes opp mot nytten.

– Men det er ikke noe problem i dag å bygge en sal, der man med et «tastetrykk» er en luthersk kirke og med et annet tastetrykk er en moskè, eksemplifiserer Harberg.

Sparesak. – Er offentlig pengesparing motivasjonen bak «flerbrukskirken»?

– Forslaget bunner i tre perspektiver: Vi må tenke annerledes i det mangfoldet vi lever, om religion og livssyn. Felles bruk av livssynslokaler vil øke respekt og forståelse for hverandre. Det styrker også egen identitet.

Det andre perspektivet er at flerbrukslokaler vil skape en ny «kirkebakke»: Samtaleplass for et nytt miljø og mangfold. Og så er det altså samfunnsøkonomien:

– Norge har et system der man støtter opp og bruker ressurser på tro- og livssynssektoren. Da er det vår plikt å se på hvordan vi kan utnytte ressursene på en best mulig måte.

Følelsessak. – Om malen blir flerreligiøse kirker, kan vel enkelte trossamfunn oppleve lokalene som mindre hellige?

– Jeg skjønner at det er følelser rundt en kirkebygning. Og at det kan føles vanskelig at flere skal få bruke det. Men vi må våge å utfordre oss selv på dette.

– Dessuten vil ikke dagens kirkebygning ha status som landemerke?

– Nybygg under Den norske kirke har jo ganske uavhengig utviklet seg til ikke å ha funksjon som landemerke. Flerbrukshus vil jo være en videreutvikling av arbeidskirken. Det er steder mange mennesker bruker. Og der fellesskap oppleves viktigere enn spir.

Gulrotpenger. Om trossamfunn ikke ønsker å inngå i flerbrukskirker, mener Harberg de vil stå like fritt som nå: De kan reise egne forsamlingshus - med egne midler og innsats.

For Høyre er det aldri aktuelt å dirigere trossamfunn. Men Høyre kan tenke seg «gulrotpenger» for å motivere kirker og frittstående menigheter til ny, felles lokalbruk.

– De vil ikke oppleve å få færre ressurser. Tvert imot. De kan faktisk komme til å motta mer, sier Harberg.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke