– Religion er det området for oss som er vanskeligst og som vil skape mest debatt i Høyre, sa han på en pressekonferanse i går.
Smakebiter. Høie ga smakebiter på hvordan partiet jobber med nytt program. Det skal landsmøtebehandles i to omganger:
I vår skal partiet vedta politiske mål med horisont helt frem til 2013. Året etterpå gjør landsmøtet de endelige vedtakene om politiske løfter.
Symboler. – Nordmenn er etter hvert blitt de minst religiøse menneskene i Europa, hevdet Høie.
I ett av programarbeidets fire debatthefter er det nye mangfoldet skissert i plansjer og tall. Det reiser spørsmål om religiøse symboler, om trosfrihet og om integreringspolitikk.
– Norge er avhengig av at befolkningen i fremtiden deler noen viktige verdier, sa han.
Utrygge. – Vi møter nye naboer som har en religion som er fremmed, og naboer der fellesskapet i menigheten er viktigere enn det nasjonale fellesskapet, påpekte Høie.
«Nordmenn er utrygge på religion», heter det i Høyres debatthefte. Da viser partiet til fjorårets nyhetsoppslag om at 25 prosent mener islam er en trussel mot norsk kultur.
– Hvor Norge skal være i 2030 i slike spørsmål er et viktig, men vanskelig spørsmål for et verdikonservativt parti.
Hovedspor. Høie viste til to hovedspor i debatten om religiøsitet i vestlige samfunn:
– I Frankrike er det en sekulær retning – og forbud mot hodeplagg. I Storbritannia har ikke hijab i politiet skapt noe offentlig debatt, sa Høie.
Inviterer. På spørsmål om hvor tydelig programmet kan bli når saken internt er så vanskelig, svarte Høie:
– Jeg håper målene frem til 2030 blir tydelige. Det er to klare, alternative hovedspor. Programkomiteen inviterer partiet til å velge mellom de to, men det er jo ikke sikkert de vil velge.
.