Henvisningsplikt ikke borte likevel

Helse- og omsorgsdepartementets forslag om reservasjonsadgang for fastleger som av samvittighetsgrunner ikke kunne henvise abort, møtte stor motstand.

En mulig løsning på reservasjonsdilemmaet som ble foreslått både av Norges Kristelige Legeforening og flere andre, var å fjerne fastlegers henvisningsplikt ved provosert abort.

LES OGSÅ: Full strid om reservasjonsløsning

Som kjente valgte departementet å trekke forslaget om reservasjonsadgang og foreslo å fjerne henvisningskravet ved abort. Det er en smidig og naturlig løsning, siden kvinnen uansett har rett til å få utført abort dersom hun ønsker, og henvisning ifølge abortloven ikke er påkrevd. Det at kravet om henvisning ble fjernet, var en seier for legers samvittighetsfrihet.

Svakheter

Høringsforslaget om denne ordningen har imidlertid flere svakheter som gjør at vi likevel er usikre på om samvittighetsfriheten blir godt nok ivaretatt.

1. Da departementet foreslo å fjerne henvisningsplikten, stod det i pressemeldingen at «forslaget til ny løsning innebærer at fastleger ikke lenger vil ha noen rolle når det gjelder henvisning til abort. Derfor vil det ikke lenger være noe å reservere seg mot».

Forslaget i høringsnotat er i strid med denne uttalelsen og pålegger legen en unødvendig aktiv rolle i å hjelpe kvinnen til å begjære abort. Ifølge forslaget skal legen sende medisinske opplysninger, sammen med kvinnens begjæring til sykehuset. Og når aborten skjer etter 12. uke, skal legen ha ansvar for, sammen med kvinnen, å lage en utredning om hennes argumenter for abort.

LES OGSÅ: Ap varsler reservasjons-baluba

Dette er henvisning

Å gjøre medisinske undersøkelser av kvinnen, samtale med henne, orientere henne om inngrepets art og gi nødvendig informasjon hva samfunnet kan bidra med dersom hun ønsker å bære frem barnet, er sentrale oppgaver for en fastlege Dette er ikke etisk problematiske oppgaver.

De etiske utfordringene oppstår når legen skal sende medisinske opplysninger til sykehuset. Departementet fastslår at fastleger ikke lenger skal henvise, men sier samtidig at fastlegen plikter å sende et dokument som inneholder medisinske opplysninger til gynekologisk avdeling på sykehuset for at pasienten skal få sin abort.

Men det er jo nettopp dette en henvisning innebærer. Lege Morten Horn som er forkjemper for selvbestemt abort, påpeker også nettopp dette i sin kronikk i NRK Ytring 3. september. Vi i Norges Kristelige Legeforening står altså ikke alene i vårt syn om hva en henvisning egentlig er.

Faktum er at det for mange reservasjonsleger er det henvisningshandlingen, ikke signeringen av begjæringsskjemaet, som har gitt samvittighetsproblemer. Dersom departementets forslag skal gjennomføres, vil dette problemet fortsatt bestå. Problemet kan fjernes hvis kvinnen selv får papirene av legen og sender dem til sykehuset. En slik løsning vil styrke samvittighetsfriheten uten å svekke kvinnens rettigheter.

Underlig

2. Departementets forslag slår fast at på legesentra der det er felleslister, vil det ikke være anledning til å fordele oppgaver mellom legene ut ifra samvittighetshensyn.

En deling av oppgaver ut fra både kompetanse og samvittighetshensyn har vært praktisert i gruppelistepraksiser og felleslistepraksiser gjennom mange år (flere steder etter avtale med den enkelte kommune), og uten at dette har ført til påvisbare problemer.

Når regjeringen skal sette ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan samvittighets-, religions- og tankefrihet best kan ivaretas under utøvelsen av arbeidsoppgaver generelt i arbeidslivet, finner vi det underlig at departementet trekker konklusjoner om hvordan legers samvittighetsfrihet skal ivaretas før et slikt utvalg har kommet med sin vurdering. Vi mener derfor at etablert praksis må kunne holde frem inntil utvalget har lagt frem sin innstilling.

Vent

3. Departementet er bekymret for at aksept av reservasjonsadgang innenfor problemstillinger om liv og død kan føre til reservasjonsønsker også på andre områder.

Det er viktig at regjeringen utsetter å konkludere i disse spørsmålene til etter at det regjeringsoppnevnte utvalget har utredet samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Det er oppsiktsvekkende at departementet samtidig som de oppnevner dette utvalget, kommer med klare uttalelser om at det ikke skal være mulig for fastleger å reservere seg på noen områder.

Viktig verdi

I avtalen mellom Regjeringen og KrF står det: «Partene anerkjenner at tanke-, religions- og samvittighetsfriheten er en viktig verdi i et demokratisk samfunn, som også er forankret i den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 9.»

Vi mener at man med enkelte justeringer i departementets forslag kan ivareta denne viktige verdien bedre uten at det går på bekostning av kvinnens rettigheter.

Magnar Kleiven er generalsekretær i Norges kristelige legeforening.