Nyheter

Helseministeren klar for ny biokamp

Helseminister Bent Høie rører ikke surrogati-forbudet, men åpner for ny politisk behandling av annen omstridt bioteknologi.

Høie sender alt nå ut et politisk varsel: Han vil komme med en grundig, fremtidsrettet evaluering av bioteknologien på bred front. Omstridte tema skal gjennomgås. Og han vil trekke Hverdags-Norge med:

– I debatten som kommer, ønsker jeg flere enn medisinere og profesjonelle etikere. For dette er også spørsmål som kan engasjere folk flest, sier Høie i dette første store intervjuet han gir om regjeringens kommende arbeid med bioteknologi.

Åpen metode. Helseministeren vil unngå låste standpunkter i den kommende prosessen:

• Selv om Høyres program sier nei og Høie selv ikke vil åpne for det, kan eggdonasjon bli tema i en åpen, politisk prosess. Det gjelder også assistert befruktning.

• I forkant av en ny stortingsmelding inviterer han spesielt Den norske kirke og Human-Etisk Forbund til å prege debatten.

• Høie vil ha regler på plass i forkant – før teknikken selv fanger og legger premisser.

Sist gang det var ikke-sosialistisk regjering, var Høie et av Høyres medlemmer i Helsekomiteen. Der var han en nøkkelperson i helseminister Dagfinn Høybråtens innføring av en restriktiv biolov. Nå er han selv ansvarlig «bio-minister».

Hyrer SV-Kristin. I avtalen Solberg-regjeringen har gjort med KrF og Venstre er det sparsomt med bindinger på feltet. Heller ikke Høyre og Frps regjeringsprogram inneholder mange bioteknologiske absolutter.

– Noen av temaene er avtalt i plattformen – andre ikke. Da er det viktig med en god og grunnleggende debatt i forkant av en stortingsmelding. Derfor har jeg jobbet med ny sammensetning av Bioteknologinemnda. Målet er en debatt i hele befolkningen om etikk og utfordringer, ikke bare internt i rådet.

For Høie er dette et slags startpunkt på innhenting av synspunkter foran en åpen, ny debatt. Han ønsket en nemndleder fra et parti som har hatt en levende og krevende diskusjon om bioteknologi. Valget falt på SV-veteranen Kristin Halvorsen.

– Hun har ledet SV, der skillelinjene om bioteknologi går tvers igjennom partiet. Det betyr at hun ikke ser alt svart-hvitt, men anerkjenner argumenter for ulike standpunkt. Dessuten er hun flink til å skape diskusjoner. Slik kan hun være en frontfigur i en ny debatt.

Kirke-invitt. I det som Høie håper kan bli en folkesamtale om fremtidsutfordringer, ønsker han også Den norske kirke og Human-Etisk Forbund som sentrale debattanter.

– Utenom de politiske partiene og de medisinske miljøene så er dette kanskje de to medlemsorganisasjonene som i størst mulig grad har mulighet til å mobilisere til en litt bredere bioteknologisk debatt. Derfor var det viktig at også folk derfra fikk posisjoner i den nye Bioteknologinemnda.

De rødgrønne forgjengerne strevde med å avklare en rekke brennbare spørsmål: Ja eller nei til assistert befruktning for enslige, åpning for tidlig ultralyd og eggdonasjon. Til slutt kastet helseminister Jonas Gahr Støre kastet inn håndkleet. En varslet stortingsmelding om evaluering av bioteknologi ble krympet til to ark, inneklemt i revidert nasjonalbudsjett.

– Når kan vi vente at din melding kommer?

– Målet er å legge frem stortingsmeldingen i løpet av denne fireårsperioden.

– Hvilke problemstillinger må gjennomgås?

– Mange. Assistert befruktning er fortsatt et område med åpne spørsmål om hvor grensene skal gå.

– Også temaet om enslige skal ha rett til det – samt spørsmålet om eggdonasjon?

– Ja, men dette temaet inneholder også nye metoder som vi ikke har oversikt over ennå. Ikke minst gjelder dette nye kombinasjoner: Teknikker der man vil bruke eggeskallet fra en person og etterpå implementerer arvestoffet fra en annen. Eller om man faktisk bruker arvestoffet og et eggeskall – for deretter å implementere det i en tredje person.

Moderne surrogati. Høie beskriver også fremtidsgrep der man i stedet for å bruke surrogatmor, får donert eggstokker slik at man kan bli gravid selv. Et hovedpoeng for helseministeren er å skaffe ny oversikt – samt å være føre var:

– Ulike behandlingsformer for barnløse er det fortsatt er stort område så vi må sørge for at loven er oppdatert og i forkant, poengterer han.

Før valgseieren og ministerjobben var Høie leder av Høyres programarbeid. I fjor vår klubbet partiet restriktive vedtak, som nei til eggdonasjon og surrogati i Norge.

Som helseminister må han ha friere hender:

– Jeg er forpliktet av regjeringens plattform. Det er den politikken jeg som statsråd skal føre.

Fristilling. – Men regjeringsplattformen sier ikke så mye om bioteknologi?

– Både Høyre og Frp har egne programmer som utgangspunkt. Noe er vi enige om – annet ikke. Det betyr at vi må ta stilling til disse spørsmålene som regjering når vi skal fremme denne stortingsmeldingen.

Frp har dessuten programfestet fristilling av representantene sine i etiske spørsmål. Høie sier han håper ny kunnskap og en åpen holdning kan ligge til grunn når alle sakene man ikke har partiposisjoner på, skal avgjøres.

Og så må altså saker som de rødgrønne ikke ble enige om – og Sp bremset – få en avklaring:

– Ja, saker det ikke er konklusjoner på fra dem, dukker opp igjen når vår melding legges frem. Det er det ikke tvil om.

Politisk thriller. Det virkelig store spillet inntrer når Stortinget skal avklare hva det faktisk er flertall for i Høies kommende melding: Den gang KrF-forgjenger Dagfinn Høybråten i 2003 la frem restriktive bioparagrafer, trengte han støtte fra både Sp og SV for å overvinne bioliberale Frp og Ap. Også nå kan det bli politisk thriller.

– Hva slags partier ser du som dine allierte i Stortinget?

– Det har jeg ikke brukt så veldig mye tid å tenke på ennå. Men om det blir en åpen debatt i forkant, kan det ende med at noen partier og personer inntar andre standpunkt enn de hadde før. En stortingsmelding vil være en invitasjon til en slik åpen diskusjon. Så vil det i neste runde handle om en lovproposisjon – og endelige vedtak.

«Alt» på nytt. – Men du kan bli tvunget til å «kjøre mye slalåm» for å få flertall i Stortinget ?

– På dette området er det etter hvert umulig å dele Norge inn utafra parti. Du vil ha like bred diskusjon om disse spørsmålene internt i Høyre, i Frp, SV og Sp som det man har mellom dem. Det eneste partiet som er litt fraværende i denne diskusjonen er Ap, som stort sett alltid har ett standpunkt og ikke ser ut som de har en levende, intern diskusjon.

– Men oppsummert: Med deg som helseminister er egentlig alle bioteknologiske temaer oppe til vurdering og behandling på nytt?

– Ja, men noen tema er nylig behandlet. Blant annet spørsmålet om surrogati skal være lov. Der oppfatter jeg at det er ganske bred politisk enighet om at det ønsker vi ikke i Norge

KrFs blikk. – Når mye nå er så åpent, vil KrFs leir kanskje oppleve biopolitikken som strengere da Sp var i regjering og bremsekloss, enn når dere har makten?

– Vi er tross alt en mindretallsregjering og all politikk er avhengig av flertall i Stortinget. Men i disse spørsmålene her så er det ikke nå gitt hva som blir de ulike partistandpunktene når en slik melding kommer. Dessuten kan det dukke opp problemstillinger der som de ulike partiene ennå ikke har diskutert.

Finnes det et tema på biofeltet hvor man bør være ekstra føre-var?

– Det har alltid opptatt meg at vi ikke må ende opp med et samfunn som er mindre tolerant for folk som er annerledes. Det krever at vi setter noen grenser for utviklingen og rent konkret: Vi må unngå at bioteknologien brukes til å oppnå målet om et slags idealmenneske.

Hardkjør. Tunge presseoppslag om mennesker som lider og som teknikk kan redde, har tidligere skapt press for å liberalisere bioteknologi. Mehmet-saken i 2004 var en slik. Der måtte ferske regler mykes opp – etter en runde med polarisert hardkjør.

– Frykter du økt press for å goda alle nye behandlingsmuligheter fremover?

– Jo, men debatt kan også i seg selv skape et grunnlag for å sette nasjonale grenser. Hovedinngangen til denne diskusjonen for alle må være: Skal vi ha et lovverk som setter grenser, eller mener vi at medisinen skal sette grensene? Men det er klart: Over tid så kan ikke politikere vedta lover som befolkningen er imot, svarer Høie.

Skyteskive. Som i annen helsepolitikk kan statsråden fort bli skyteskive i debatter om ny teknikk – og upopulære nei til metoder og friheter. Reservasjonsstriden er en påminnelse om noe intenst Høie kan møte mer av.

Og selv forberedte, nyanserte debatter kan spore av om det kommer en sak der pressen tar saken for en person som ikke får biomedisinsk hjelp fordi etikkregler sier nei.

– Vi ser at i en del spørsmål knyttet til assistert befruktning så mobiliseres det sterke følelser og diskusjon, sier Høie.

– Er du redd for slikt trøkk?

– Nei, de diskusjonene må vi ta.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter