Hardt ut mot mediedekning av Amelie-saken

I en blogg går Anlov P. Mathiesen, ansvarlig redaktør i gatemagasinet =Oslo, hardt ut mot medienes dekning av Amelie-saken. «Sjelden har vi sett norsk presse mer udisiplinert og mindre selvkritisk enn akkurat nå. Medienes propaganda for Maria Amelie er ren aktivisme, og en skam for journalistfaget», skriver han.

Bloggen er publisert på journalisten.no, nettstedet til Journalistlagets fagblad.Innlegget er også publisert på Vårt Lands debattsider Verdidebatt.no.

DEBATT: Les hele innlegget og si din mening på verdidebatt.no.

Også Trygve Hegnar som advarer mot å «belønne de som lurer systemet», har angrepet mediedekningen. Verken Dagbladet eller NRK vil ta selvkritikk, og mediene får støtte fra leserombud Terje Angelshaug og journalistlærer Svein Brurås, skriver journalisten.no.

Hard debatt. Maria Amelie venter på Høyesteretts avgjørelse om fengsling, den varslede utsendingen til Russland, om hun blir utvist eller ikke og om hun får søke seg tilbake som en kompetent arbeidsinnvandrer.

LES OGSÅ: Byråkratmakt provoserer velgere

På nettstedet verdidebatt.no går debatten høyt.

Leif Guldberg skriver i innlegget Maria Amelie: «Hvis vi overhodet ønsker at det skal være likhet for loven i Norge, var pågripelsen av papirløse Maria Amelia fra Russland det eneste riktige å gjøre.»

LES OGSÅ: Amelie i frihet - kan fortsatt bli kastet ut

I samme debattråd skriv Olav Rune Ekeland Bastrup: «Spørsmålet Utaker reiser er egentlig det Anfindsen agiterer for - å ta inn dem med høy IQ og la de andre seile sin egen sjø».

I sin egen blogg skriver Ekeland Bastrup om Maria Amelie og hjertenes anarki: «Hjertenes anarki. Vi trengte å stanse opp. Vi trengte å kjenne etter. Ja, vi trengte det virkelig, for uten barmhjertighetens motsatte lovmessighet er vi alle sjanseløse. Takk, Maria Amelie. Velkommen tilbake.»

LES OGSÅ: Biskop: Endelig noen som tar til vettet'

Vårt Lands Erling Rimehaug skriver i sitt innlegg Ble asylpolitikken endret?: «Maria Amelie har gitt asylpolitikken et ansikt, sier UNE i sin avgjørelse, og det er tydeligvis et av argumentene mot at hun kunne få bli. Hun var blitt et synlig eksempel. Om hun får være her, vil kravet til likebehandling tilsi at flere i lignende situasjon fikk en ny sjanse, det vil si de som kom hit som barn og har sterk tilknytning til Norge. Det var ikke 'likhet for loven', men konsekvensene for innvandringspolitikken som var hovedbegrunnelsen for å si nei til henne.»

I debatten som fulgte Rimehaugs kommentar skriver Per Traasdahl: «Dette er forsyne meg første gangen jeg hører en kvinne på 25 blir kalt barn, og hvordan kan det ha seg at en som ikke er Norsk statsborger kan bli utnevnt til 'Årets Nordmann'??»