Halvorsen gir Jesus og Muhammed grønt lys

Å få tillatelse til å drive religiøs aktivitet i skoletiden har vært problematisk flere steder:

• I februar ble elever ved Moster Skule i Hordaland først nektet å starte kristent skolelag før ledelsen snudde.

• I oktober i fjor ble flere muslimer ved Ulsrud videregående skole i Oslo nektet bønnerom på skolen og ble forvist til parkeringsplassen for å be.

Nå sier SVs kunnskapsminister at dette kan «føles støtende» for elevene.

– Opplæringen i skolen skal fremme åndsfrihet, og alle former for diskriminering skal motarbeides. I lys av dette vil det fort kunne føles støtende og lite legitimt dersom skolen nekter at elevene, på frivillig basis, organiserer for eksempel egen religiøs virksomhet i friminuttene.

Dette svarer kunnskapsminister Kristin Halvorsen i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Dagrunn Eriksen i KrF. Men ikke nok med det, ministeren lover å følge opp problematikken.

– Jeg vil vurdere utviklingen, før jeg tar stilling til om det er behov for mer informasjon fra sentrale myndigheter i denne sammenhengen, skriver Halvorsen.

Gir håp. Rahma Adem Wasuge er blant flere muslimske elever på Ulsrud videregående skole som kjemper for retten til å samles i bønn på skolen. Hun er glad for svaret fra kunnskapsministeren.

– Dette viser at hun er enig med oss, og at hun støtter oss. Det gir oss håp om å få et stillerom, sier Wasuge.

Da Vårt Land skrev om Ulsruds skole i oktober, ble elevene henvist til parkeringsplassen for å be. Nå får de lov å be inne, men maks to elever sammen.

– Det er veldig dumt når det er fredag, for under fredagsbønnen skal man be sammen, påpeker Wasuge.

Til sammen er det mellom 20 og 30 muslimske elever som ønsker å be i friminuttet. Nå vil de bruke Halvorsens svar som et argument i møte med ledelsen.

– Vi kan ha hvilket som helst rom, så lenge vi kan konsentrere oss, sier Wasuge.

Laget er positive. Også generalsekretær for Norges kristelige student- og skoleungdomslag (Laget) er glad for å høre svaret fra ministeren.

– Dette er positivt, og et veldig viktig signal fordi mange rektorer og enkelte foreldre, er usikre på om det er greit at for eksempel Laget samles i skoletiden, sier Tor Erling Fagermoen.

Han mener det er et stykke vei fra myndighetene til rektorene, og at det ofte er en del usikkerhet lokalt. Skolen ikke skal påvirke elevene til å endre livssyn, men når elevene selv ønsker politisk eller religiøs aktivitet, er dette noe helt annet.

– Enkelte rektorer er usikre på om elevaktivitet er greit, men dette er et veldig tydelig svar fra Halvorsen om at det er det, sier Fagermoen.