‘Gud tilbake i mediebildet’

– Diskusjon om hvilke verdier vi skal ha i fellesskapet er viktigere enn noen gang, sier ansvarlig redaktør i Klassekampen Bjørgulv Braanen.

Under overskriften «Mediene har gjenoppdaget Gud» innledet redaktøren i går Vårt Lands årlige representantskapsmøte.

Her tok han til orde for at religion og verdidebatt er viktigere enn noen gang i det flerkulturelle samfunnet.

Mer religion. Flere aviser, særlig Morgenbladet og Klassekampen skriver stadig mer om religion, ifølge Vårt Lands redaktør Helge Simonnes. I tillegg til fokus på disse spørsmålene fra Vårt Land og DagenMagazinet, merker han en større interesse for religiøse spørsmål i andre medier.

Redaktør Braanen fortalte at avisen Klassekampen har skrevet mer om religion den siste tiden, særlig i forbindelse med integrering av muslimske minoriteter i Norge.

Ser man på hvordan karikaturstriden har utspilt seg i Norge sammenlignet med Danmark, mener Braanen dette viser hvor viktig det er å ha kunnskap om religion og meningsutveksling mellom religionene. Mens konfliktnivået har vært høyt i Danmark, har det gått roligere for seg i Norge. Dette tror redaktøren skyldes at samtaler på tvers av religionene er mer åpne i Norge enn i Danmark.

– I en verden hvor religion blir stadig viktigere, med en muslimsk minoritet i Norge, blir religiøs kunnskap viktigere for å få til dialog og forståelse.

Provoserer. Braanen ser på Jyllandspostens trykking av de omstridte karikaturtegningene av profeten Muhammed som et bevisst stikk mot muslimene.

– Jyllandspostens publisering av tegningene var et ønske om å provosere, slik jeg ser det.

Han mener nyateismen er en idé om at alle problemer knyttet til integrering og den muslimske minoriteten i Europa skal løses i ett hugg.

– Det blir en forenkling.

Eksistensielle spørsmål. – Diskusjonen om hvilke verdier vi skal ha i fellesskapet er et dypt savn i befolkningen, sier han.

Han siterer programleder Christine Koht på at flere av menneskene hun snakket med i programmet «Jan Johansen - jakten på den norske mannen» etterlyste en større himmel over hverdagslivet, noe som knytter alt sammen.

Braanen mener en stadig større del av befolkningen er opptatt av eksistensielle og filosofiske spørsmål.

– Dette gjelder mennesker uansett om de er ateister eller religiøse, sier han.

– Eksistensielle spørsmål blir begrenset til spørsmål om hva som er økonomisk effektivt og ikke, sier Klassekampen-redaktøren.