Grunnfjellet forvitrer for KrF

Ett år er etter at KrF gjorde et historisk dårlig valg med 5,5 prosent av stemmene, fortsetter kurven bare å peke nedover. Et gjennomsnitt av åtte meningsmålinger i september viser en oppslutning på bare 4,5 prosent – det dårligste resultatet etter sjokkvalget i 2009.

– Situasjonen er svært alvorlig. Det er ingen naturlov som sier at KrF ikke kan havne under sperregrensen. Det skal ikke så store forskyvninger til før partiet er under, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo. Han legger ikke skjul på at han er overrasket over utviklingen.

– Vi hadde nok trodd at partiets grunnfjell var større.

Grunnfjell. Septembersnittet består av åtte nasjonale meningsmålinger i utvalgte riks- og regionalaviser (Synovates måling i Dagbladet er ennå ikke publisert). Professor Bernt Aardal er sentral i arbeidet. På sin hjemmeside har han loggført alle snittmålinger fra valget i 1997 og frem til i dag. For KrF er kontrastene store. Mens de rett etter suksessvalget i 1997 hadde snittmålinger tett opp under 20 prosent, er denne månedens oppslutning på 4,5 prosent det dårligste siden Aardal begynte sitt registreringsarbeid. KrF blir så vidt slått av Venstre og er dermed Stortingets minste parti i september.

– KrFs problem er at gruppen som kunne tenke seg å stemme på dem er blitt mindre trosfast, forklarer Aardal. Han viser til at o 2001 stemte rundt 50 prosent av dem ble definert som «kristne velgere» på KrF. I 2005 var tallet 24 prosent. Siden har tallet bare sunket ytterligere.

Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU i Trondheim mener det ikke er noe poeng å snakke om KrFs grunnfjell lenger:

– Velgerne blir stadig mer troløse, også KrFs. Det finnes ingen annen nedre grense for partiet enn null. Situasjonen er alvorlig, ja, svært alvorlig.

Sjelegranskning. Todal Jenssen forteller at utviklingen er overraskende. I likhet med mange andre valgeksperter har han lenge trodd at KrF hadde et grunnfjell som ikke sviktet. Men den senere tids utvikling, først ved sjokkvalget i fjor høst og deretter nedadgående meningsmålinger, har overbevist ham om noe annet.

– En ting er sikkert: Når en begynner med sjelegranskning virker ikke det positivt på resultatet. Alt for mye krefter brukes på det som fra omverdenen oppfattes som uinteressante og spissfindige diskusjoner. Som utenforstående observatør har jeg liten tro på at fjerning av bekjennelsesparagraf spiller noen som helst rolle for oppslutningen.

Todal Jenssen advarer mot å tro at alt blir så mye bedre når evalueringsprosessen er unnagjort.

– Situasjonen blir normalt verre når en kommer ut av slike prosesser og skal orientere seg i verdenen igjen. KrF har malt seg inn i et hjørne, hevder han.

Lederkritikk. Nedturen kommer i en periode der Todal Jenssen mener KrF har alle forutsetninger for å lykkes i.

– Mange ting seiler KrFs vei for tiden. Det som valgforskere kaller den religiøse motkultur holder seg i størrelse og er mye mer enn 4 prosent av befolkningen. Det slår meg også at det er mange saker å ta tak i, sier Todal Jenssen og viser blant annet til naturvern i Hardanger og bioteknologisaker som bruk av surrogatmor.

– Jeg hadde ikke trodd at pilen skulle peke denne veien for KrF nå. Men partiet virker handlingslammet.

– Det har vært mye oppmerksomhet rundt Inger Lise Hansen. Hva med partileder Dagfinn Høybråtens rolle?

– Høybråtens rolle som partileder er å oppilde medlemmene, holde partiet samlet og mobilisere velgerne. Jeg mener han har feilet på alle områdene.