Granskingen: Flere ting sviktet samtidig

Bremsesystemer som skal holde toget fast under påkobling av vogner inne på terminalen og tekniske installasjoner som skal hindre et uklarert tog å forlate terminalen har på en eller annen måte sviktet samtidig.

- Vi vet av erfaring fra tidligere ulykker at det ofte er sånn at flere ting svikter samtidig. Vi er veldig åpne for at det gjelder også her, sier avdelingsdirektør Kurt A. Olsen i divisjon for jernbanetransport i Statens havarikommisjon til NTB.

Feil på feil. Havarikommisjonen avdekket natt til torsdag at sporbremsene på det løpske godstoget løsnet ukontrollert, etter at den 16. vognen var koblet til togsettet. Dermed var det ikke noe som holdt toget tilbake da det begynte å rulle.

Og i løpet av dagen torsdag, konkluderte Jernbaneverket med at barrieren som skulle ha sendt det førerløse toget rett inn i en grushaug, virket som den skal.

- Dette er en avsporingsveksler ved utkjøringen fra terminalen som leder ethvert tog rett inn i en grushaug, med mindre trafikkledelsen rent fysisk åpner sporet fra kontrolltårnet, sier informasjonssjef Tor Erik Skarpen i Jernbaneverket Øst til NTB.

Utfordring. Nå er Havarikommisjonens utfordring å finne ut hvorfor systemene sviktet dobbelt opp. Avdelingsdirektør Olsen sier at utgangspunktet er å lete både etter menneskelige og tekniske feil.

- Hvorfor bremsene løste seg ut ukontrollert, og toget kom i bevegelse, det vet vi ikke. Sporbremsen var aktivisert, og så slapp den på en eller annen måte, sier Olsen til NTB.

En sporbrems er en innretning som låser et parkert tog fast til sporet. Denne er koblet til et nærmere bestemt antall vognhjul. Ifølge Olsen skulle sporbremsene kunne holde fast et tog på 14.000 tonn.

Toget som løp løpsk fra transportterminalen på Alnabru i Oslo onsdag og endte sin ferd på Sjursøya åtte kilometer unna der tre omkom og fire ble skadd i voldsomme kollisjoner, veide mellom 300 og 400 tonn.

Alle muligheter.

Havarikommisjonen gikk torsdag ikke ut med noen teorier om hvordan eller hvorfor systemene sviktet:

- Enhver teknisk installasjon kan svikte. Om det er det som er skjedd, eller om frakoblingen av sporbremser og eventuell åpning av avsporingsveksleren skjedde som følge av en eller flere manuelle operasjoner, bevisst eller ubevisst, vet vi ikke ennå. Vi ser på alle muligheter, sier Olsen til NTB.

Kontrolltårnet. De eventuelle manuelle operasjonene styres ifølge Jernbaneverket og Havarikommisjonen fra kontrolltårnet på Alnabru, der togekspeditør(er) styrer og koordinerer alle bevegelser nede på terminalen.

- Det var ikke mange på jobb, uten at jeg sitter på et eksakt antall. Vi har brakt på det rene at det ikke var avvik fra den oppsatte vaktplanen for kontrolltårnet onsdag. Videre ser det ut til at selve skiftearbeidet (påkobling av vogner til togsettet), har gått etter forskriftene, sier Olsen.

Mer gikk galt. Havarikommisjonen skulle torsdag ettermiddag tilbake til godsterminalen på Alnabru for også å se nærmere på avsporingsveksleren.

- Det har slått oss som en mulighet at noe eller noen kan ha åpnet sporet for dette toget. At systemet er satt opp slik at avsporing er hovedvalget, og at togene fysisk må ledes ut av godsterminalen er en bra ting. At Jernbaneverkets gjennomgang dagen etter ulykken ikke avdekker tekniske fei ved dette punktet, endrer ikke på det faktum at vi ikke vet hvordan eller hvorfor det sviktet onsdag, sier Olsen.

Undersøker likhetstrekk. Havarikommisjonen gransker også en ulykke med et CargoNet-godstog i Trondheim i januar. Da løp en vogn løpsk og stanset ikke før den traff en betongvegg inne i en bygning.

- Vi holder disse ulykkene opp mot hverandre og ser etter likhetstrekk. Det er selvsagt relevant, både for eventuelt å utelukke eventuelle likhetstrekk, eller for å finne sammenfallende elementer, sier Olsen.

Havarikommisjonens foreløpige funn i Trondheim tyder på at det var feil ved skiftelokomotivet som utløste ulykken. Toget som løp løpsk på Alnabru var uten lokomotiv.