Gir norske partier religionsstryk

– Det ser ut til at religion først og fremst oppfattes som et problem og en utfordring for demokratiet. At religion derimot kan være en mulig ressurs for demokratiet og ivaretakelsen av velferdsstaten er påtakelig fraværende, sier professor Jan-Olav Henriksen. Forskningsdekanen på Menighetsfakultetet har på oppfordring fra Vårt Land lest hva stortingsprogrammene lover om religion. Nå etterlyser han at norsk politikk anerkjenner religion som viktig i samfunnsutviklingen.

LES OGSÅ: Kirketopp advarer mot å be politikerne om demokratihjelp

Undertrykkelse. Til tross for at «religion i det offentlige rom» har vært et mantra i politisk debatt de siste årene er nemlig religionsaspektet i hovedsak fraværende når programmene tar opp alt fra styresett og velferd til helse og utdanning.

– Det som til syvende og sist har kommet inn i programmene om religion er det som er knyttet til problemer og utfordringer. Det handler om likebehandling av kvinner, eller kulturelle skikker som omskjæring. Og veldig mye annet forsvinner ut av bildet. Politikerne undervurderer hva religionen har å si i hverdagen til folk, mener Henriksen.

At religion er et problem er spesielt påtakelig hos Frp, mener Henriksen. Frp har i motsetning til de andre ikke noe eget kapittel om tro og livssyn. Derimot snakker de om kristendom og den kristne kulturarv spesielt i forbindelse med utdanning, og nevner trosfrihet generelt. Der lover de «å arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.»

LES OGSÅ: Prognose: 91 prosent sannsynlig med blåblå valgseier

Velferd. De andre partiene samler religionspolitikken i kapitler med overskrifter som «tros- og livssynssfrihet» og «tros- og livssynsmangfold».

– Alle snakker fint om trosfrihet, og det er vel og bra. Men det er lite syn for hvordan religion er en ressurs som kan mobilisere mennesker til å ta vare på hverandre, og det er lite syn for hvordan velferdsstaten vår er bygget på religiøse verdier. Ei heller er det syn for hvordan religiøse grupper har en naturlig plass i å bygge velferdsstaten videre, og sørge at det fremdeles er oppmerksomhet omkring verdiene som er viktig for å opprettholde den, altså det som har med omsorg og barmhjertighet å gjøre, sier Henriksen.

Han peker på at religion ikke i alle tilfeller blir sett som løsrevet fra resten av politikken, men derimot i sammenheng med en samfunnsskapende rolle:

– For eksempel ser Venstre det som viktig at religiøse samfunn støtter opp om menneskerettighetene og demokrati. Dette er rimelige krav å stille til religiøse, der enkelte grupper, også kristne, fremstiller menneskerettighetene og demokratiet til et problem.

Men det er langt mer å hente, mener Henriksen. Han deltar i en internasjonal forskergruppe, «Religion and Society» som kartla religionens betydning i det britiske samfunnet. Funnene handlet om alt fra hvordan motehusene var inspirert av religiøse skikker, til hvordan religiøse drev tilbud for ungdommer for å hindre at de ble kriminelle.

– Funnene viste hvordan religion er en kulturell kraft i samfunnet, oppsummerer Henriksen.

LES OGSÅ: Vil gi babyer stemmerett

Endring. Den politiske debatten har flyttet seg et godt stykke de siste årene. Sammenlignet med slutten av 90-tallet, peker Henriksen på tre utviklingstrekk:

• Det er religion som tematiseres, ikke kristendom.

• Med unntak av ekteskapsloven er teologiske stridsspørsmål ute av den offentlige debatten.

• Partiene er enige om at statskirken er avviklet.

– Alle partiene har tatt inn over seg at vi lever i et pluralistisk samfunn. Likevel synes det å henge igjen hos Senterpartiet og Arbeiderpartiet en tenkning om Den norske kirke som et slags statens religionsvesen. Dermed tenker man også annerledes om hvordan Den norske kirke skal håndteres enn hvordan man ville snakket om andre religiøse samfunn.

Henriksen tar samtidig Ap i forsvar. I sommer hevdet TV-pastor Jan Hanvold at Arbeiderpartiet avkristner Norge.

– Det er en teologisk og politisk kortslutning. Han bygger opp under en måte å tenke religion på som ikke ser at det er stor grad av samsvar mellom de verdiene som har bygget velferdsstaten og det som er viktige verdier i den kristne tradisjonen, sier Henriksen.

– Til slutt: Etter å ha lest hva alle sier: Hvem fikk du lyst til å stemme på?

– Jeg synes ikke dette gjorde det noe lettere. Det gjenstår mye før alle partiene viser at de har et omfattende og helhetlig syn for hva religion er betyr for mennesker i hverdagslivet, sier forskeren.

Les kommentarer fra Aps Rigmor Aaasrud og andre politikere i tirsdagens papiravis: – Ingen motsetning mot å se religion som problem og religion som ressurs.