Nyheter

Gir museklikk i stedet for pengegaver

Folk trykker gjerne på «liker»-knappen på Facebook. Men langt færre støtter saken ved å gi penger.

Personer som aksjonerer fra sofakroken har for lengst fått et navn. «Slacktivistene» støtter enkeltsaker på internett og sosiale medier. Men å få disse til å åpne lommeboka for de samme sakene, kan være vanskelig. Det antyder to studier som Science News omtaler.

Over en million mennesker erklærte sin støtte i «Redd Darfur»-kampanjen som ble lansert på sosiale medier i 2007. I løpet av tre år samlet bevegelsen inn omkring 650.000 kroner på internett. Men pengegavene kom fra under én prosent av alle støttespillerne i Facebook-kampanjen. Omkring 72 prosent av medlemmene rekrutterte heller ingen andre. Dermed var hele bidraget deres til saken et museklikk.

– Facebook skapte en illusjon om aktivisme, fremfor å legge til rette for ekte aktivisme, sier sosiolog Kevin Lewis ved University of California i San Diego, ifølge Science News.

Bedre med bøsse. Funnet stemmer godt overens med Jan Olav Ryfettens erfaringer. Han er daglig leder i Stiftelsen Soria Moria, som er et ressurs- og kompetansesenter for frivillighet og innsamling i Norge.

– Det er veldig lett å trykke på «like», men det krever mer å gi.

Han sier det er forskjell på å være aktivist og giver. Derfor er kampanjer på sosiale medier ofte dårlig egnet til å samle inn penger.

– Det er de gamle metodene som virker. Penger i bøssa er det som gir virkelige resultater, sier Ryfetten.

Facebook og digitale medier er ofte bedre som inngangsporter til å skaffe penger, fremfor arenaer for innsamling, mener han.

«Slacktivisme» kan også bremse et sterkt engasjement, antyder en annen undersøkelse. Forskningen på sammenhengen mellom å støtte på internett og å gi av tid og penger spriker. Derfor er det foreløpig vanskelig å fastslå om bruken av internett fremmer eller hemmer et større engasjement for veldedige saker.

Men en studie utført av en forskergruppe ved University of British Columbia i Vancouver og Florida State University oppdaget at personer som synlig støtter en veldedig sak har mindre sjanse for å engasjere seg videre, også når det kommer til å gi penger. Ved å «like» en Facebook-kampanje eller bære et fargefullt armbånd viser de familie og venner at de bryr seg. Samtidig fyller de et behov å stille seg selv i et godt lys, tror forskerne.

Ryfetten tror veldedige organisasjoner kan få mye oppmerksomhet gjennom kampanjer basert på at deltakerne viser sin støtte i offentligheten. Imidlertid kan disse være et dårlig redskap for å samle økonomiske bidragsytere. Selv om bare et fåtall lykkes, bruker de fleste organisasjonene internett og sosiale medier for å samle inn penger.

Få klikk. Men for Røde Kors er internett blitt et viktig redskap for å skaffe ressurser til hjelpearbeid, sier Øistein Mjærum, kommunikasjons og markedsdirektør i Norges Røde Kors. I forbindelse med kvinnedagen 8. mars i år kjørte organisasjonen en kampanje der norske kvinner fortalte historien til syriske kvinner i korte internettsnutter. Disse spredte seg rask og samlet inn mye penger, sier Mjærum.

Røde Kors har 100.000 følgere på Facebook. Mange av disse gir tid og penger til organisasjonen, mener direktøren. For å samle inn penger gjennom internett er det viktig å finne enkle løsninger.

– Det må være veldig lav terskel for å gi. Folk gidder ikke å klikke mer enn to-tre ganger, sier Mjærum.

Derfor har mobilen blitt en viktig kanal for å samle inn penger. Ved å sende en SMS kan givere støtte med et enkeltbeløp.

Også elektroniske bøsser har blitt en suksess for Røde Kors. Gjennom organisasjonens hjemmeside kan ivrige støttespiller opprette en slik bøsse og invitere vennene sine til å gi via e-post eller sosiale medier.

– Hvem gir mest penger?

Det er ikke et entydig mønster. Begge kjønn og alle typer aldersgrupper er representert. Men av de som blir faste givere er de fleste over 35, selv om det også er mange unge.

– Er det vanskelig å få folk til å støtte over tid, ikke bare enkeltsaker?

Nei. I disse dager har vi mange ansatte som er ute og verver faste givere. Det går utrolig bra. På litt over ett år har vi gått fra 40.000 til 60.000 faste givere. Men dette kommer også på grunn av en bevisst satsing fra vår side, sier Mjærum.

Han mener det ikke nødvendigvis er så komplisert å samle inn penger gjennom internett.

– Vi må engasjere og fortelle gode historier. Enten det er på internett eller tradisjonelle innsamlingsmetoder.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter