Gimlekollen sliter med studentsvikt og røde tall

– Nå går det akkurat. Vi har et problem hvis nedgangen fortsetter, sier rektor ved NLA Høgskolen, Bjarne Kvam.

Han snakker om søkingen til journalistutdanningen ved NLA Gimlekollen i Kristiansand. Gimlekollen ble etablert i 1981 på initiativ fra Norsk Luthersk Misjonssamband. Den er nå en del av NLA Høgskolen, «en privat, kristen høgskole, åpen for alle uansett livssyn».

Markant fall. Journalistutdanningens popularitet har hatt et markant fall de siste to-tre årene, forteller Kvam. Antall personer med den tradisjonsrike avislinjen som førstevalg i sin søknad har sunket med to tredeler fra 2007 til 2014, viser tall fra Samordna opptak.

For skoleåret 2014/2015 var det færre primærsøkere enn antall studieplasser, noe som – til tross for fallende søkertall generelt – er unikt for journalistutdanninger i Norge.

Røde tall. NLA Høgskolen snudde underskudd til overskudd fra 2012 til 2013 og gikk med 3,4 millioner i overskudd i fjor. I styrets årsmelding er imidlertid tallene brutt ned på avdelinger, og der fremkommer det at Bergen og Oslo gikk i pluss, mens Gimlekollen (Kristiansand) gikk i minus.

– Vi kan ikke leve med store underskuddsforetak over tid, og vi er inne i prosesser der vi vurderer våre studietilbud, sier Kvam.

Ikke dekkende. Også Gimlekollen skal komme i pluss på sikt, slår rektoren fast.

– I revidert nasjonalbudsjett våren 2014 fikk vi tilbakeført to millioner som forsvant fra Gimlekollen da Øystein Djupedal var kunnskapsminister. Skolen har vært underfinansiert i seks-sju år, sier Kvam.

Prorektor for samfunnskontakt ved NLA Gimlekollen, Lars Dahle, vedgår at 2013 var «et krevende år», men mener tallene ikke fanger opp hele bildet.

– Nå er studiestedene for vevd inn i hverandre til å gi riktige tall. Både studietilbud, ledelse og bemanning, samt budsjett er integrert.

Tenkeboksen. Mediebransjen er i dramatisk endring, påpeker Dahle. Mens radio- og TV-linjen akkurat fyller de 30 studieplassene med førstegangssøkere, en nedgang på åtte fra 2007, er situasjonen langt verre for avislinjen.

– Jeg vet at også de andre høyskolene opplever en nedgang.

– Avislinjen deres har en over dobbelt så stor prosentvis nedgang som nærmeste utfordrer, Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Det er riktig at avislinjen har vært en svært tradisjonsrik linje hos oss, som etter hvert inkluderte både avis og nettavis. Fram til nå har vi rekruttert greit. Nå er vi i tenkeboksen.

Han tror navnet på linjen, og høgskolens kommunikasjon utad, kan ha gitt inntrykk av at linjen er smalere enn den faktisk er. Studentene får også med seg andre medieplattformer utover i studiet.

– Vi må vurdere hvordan vi best kan kvalifisere studenter for et arbeidsmarked i endring. Det kan være at vi signaliserer noe feil, sier Dahle.

Omlegging. Journalistutdanningen ved Gimlekollen er alt inne i en tredelt omlegging:

* Studiet blir nå treårig.

* En ny mastergrad i global journalistikk startes opp. Den har fått akkreditering fra NOKUT. Nå mangler bare Kunnskapsdepartementets godkjent-stempel.

* For tre uker siden startet de opp i Uganda, sammen med Norad, for å bistå Uganda Christian University med en ny mastergrad.

– Vi er dermed på offensiven for å møte de behovene vi ser, sier Dahle.

Gimlekollen og NLA Høgskolen har et kristelig verdigrunnlag. I journalistikkutdanningen vektlegges etikk og livssyn.

– Tror du vektlegging av etikk og livssyn, samt en master i global journalistikk er attraktivt?

– Naturligvis. Du trenger bare se på nyhetsbildet, så ser du at global forståelse behøves.

– Tror du det kristelige verdigrunnlaget deres slår negativt ut?

– Nei. Tvert imot.

– Feil løsning. – Kanskje Gimlekollen er svakere på teknologi og nett. Da vil mulige studenter fange det opp, sier redaktør i fagbladet Journalisten, Helge Øgrim.

Han sier at unge mennesker har fått med seg mediekrisen og at det gir utslag i søketallene. Men han stusser over at Gimlekollens avislinje gjør det såpass mye dårligere enn de andre journalistikkutdanningene.

– Legger de seg på en attraktiv profil når de vektlegger etikk og global forståelse?

– Det høres ikke ut som en særskilt etterspurt spisskompetanse. Det er den digitale kompetansen som er etterspurt. Du skal beherske flere digitale teknologier, være grei på sosiale medier og være god på sosial og digital distribusjon. Du skal kort sagt forstå de digitale mediene, sier Øgrim.