Gambler bort jobbens millioner

Nettspill har tatt over som arena for problematiske pengespill. Nå spiller familiefedre poker på jobben, for arbeidsgiverens penger. 40.000 arbeidstakere har pengespillproblemer, og de nye problemspillerne forsøker oftere å ta selvmord.

Mens det før oftest var folk på trygd og sjøfører som ble hektet på pengespill, har det vokst fram en ny gruppe spilleavhengige etter at spilleautomatene ble fjernet. De nye problemspillerne kjennetegnes slik:

* Høyere utdanning og jobb med god lønn.

* Menn i 30-åra.

* Lever ofte i parforhold.

* Har ansvar for barn under 18 år.

Nytt problem. Etter at daværende kulturminister Trond Giske (Ap) fjernet spilleautomatene sommeren 2007, ser forskere nå en ny trend. Nå bruker spilleavhengige nettspill som poker, tipping og oddsen, viser en ny studie Bergensklinikkene står bak.

En studie av de som søker behandling for pengespillproblemer viser at gjennomsnittsalderen for problemspillerne har gått ned fra 37 til 32 år siden før forbudet. I tillegg er andelen menn blant økt fra 80 til 90 prosent.

– Problemspillerne er nå mer representative for befolkningen ellers når det gjelder sosial og økonomisk bakgrunn. Før forbudet var de spilleavhengige ofte mennesker på trygd, og flere var enslige. Nå har det endret seg, sier forskningssjef ved Bergensklinikkene, Arvid Skutle, til Arbeidstilsynets fagblad Arbeidervern.

Raske penger. Utvalget av norske og internasjonale pengespill på nett er mangfoldig: Poker, bookingselskaper og bingo. Skutle ser pengespillene på nett som et minst like stort problem som automatene var.

– Alt går så fort og da er det lettere å miste kontrollen. For eksempel tradisjonell tipping tar lengre tid, sier han.

Prosjektleder for studien, Eli Torild Hellandsjø Bu ved Bergensklinikkene, mener spillene hvor kunnskap og kløkt kommer mer inn, kan være verst: Da har spilleren mer tro på at egne evner er avgjørende for gevinst, og glemmer at det tilfeldige fortsatt er det viktigste. Det gjelder for eksempel oddsen, tipping og poker, forteller hun.

Spiller på jobb. Skutle peker på at en del arbeidsgivere sliter med konsekvensene av at ansatte er spilleavhengige.

– Misbruk av arbeidsgiveren sin tid ved at de spiller i arbeidstida er et gjennomgående tema, men vi ser også at arbeidstakere spiller for arbeidsgiverens penger.

Bu tror arbeidsplassene nå vil merke mer til problemene med spilleavhengige enn tidligere fordi merkbart flere av de nye spillerne er i jobb. Dette er ressurssterke folk med høy kompetanse.

Svindler. Akan (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) har det siste tiåret mottatt et økende antall bekymringsmeldinger om arbeidstakere som sliter med pengespillproblemer. Ifølge senteret er det er nesten 40.000 arbeidstakere med pengespillproblemer i det norske arbeidslivet.

Seniorrådgiver i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, Hans Olav Fekjær, tror de nye spilleavhengige rammer arbeidsgiverne hardere.

– Det nye med nettspill er at de bruker arbeidsgivernes tid på spilling. I tillegg underslår de penger. Jeg har snakket med folk som har tjuvlånt to millioner kroner fra jobben, sier han.

LES HELE SAKEN I VÅRT LANDS PAPIRAVIS