Fyllekuler rammer unge hjerner

Det hender at tenåringen i huset har glemt hva som skjedde på festen i går. Men nå begynner forskere å se at helgefyll også kan gå utover evnen til å huske historieleksa. Ny amerikansk forskning viser at høyt alkoholforbruk i tenårene kan gi svekket evne til læring, hukommelse og tenkning. Hvor lenge disse ferdighetene reduseres vet forskerne foreløpig ikke.

– Blackouts og påfølgende hukommelsestap, som oppstår hos rundt halvparten av alle studenter i forbindelse med fyll, kan resultere i skade på hjernens hukommelsessenter, sier Aaron White, forskningsdirektør ved National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, til Scientific American Mind.

Husker mindre. Susan F. Tapert og hennes kolleger ved University of California, San Diego, står bak flere studier av hva som skjer i hjernen når unge drikker mye. I en studie fra 2010 ba forskerne tenåringer om å huske ord. De som hadde drukket mye alkohol, husket færre ord enn dem som ikke drakk. Senere har flere studier vist liknende resultater, og forskerne har også funnet svekket visuell hukommelse hos unge som drikker mye. Jo mer tenåringer drikker, jo mer må hjernen jobbe for å huske.

Forskerne har undersøkt tenåringer som drikker mye av og til. Det vil si minst fire alkoholenheter annenhver uke for jenter, og fem enheter for gutter. Foreløpig vet man ikke om hjernen klarer å reparere skader som følge av drikking i tenårene. De understreker at ikke alle reagerer like sterkt på alkoholinntak, og at alkoholforbruk i familien, bruk av flere rusmidler, psykiske problemer og andre forhold også kan påvirke hjernen.

Vanskelig måtehold. Ved University of California anslår forskerne at 24 prosent av elevene på videregående og 44 prosent av studentene som jevnlig tar seg en fyllekule, kan få dårligere evne til tenkning, konsentrasjon, læring, problemløsning og andre såkalt kognitive ferdigheter. I gjennomsnitt skårer de mellom 7 og 10 prosent dårligere på språklige og visuelle tester, sammenliknet med jevnaldrende som drikker lite eller ingenting. De kan ha større problemer med å lese kart, planlegge prosjekter og lære nye ord.

Den delen av hjernen som vi bruker til tenkning, impulskontroll, å ta beslutninger og andre kompliserte oppgaver, ligger fremst i hjernen like bak pannen, og kalles ofte for hjernens «administrerende direktør». Forskning har vist at den ikke er ferdig utviklet før man er nærmere 25 år gammel. I løpet av det siste tiåret har også forskning på unge rotter vist at alkohol skader hjernens fremre del og senteret for hukommelse. Forskerne mener at dette funnet kan overføres til mennesker.

Tenåringshjernen er ikke skapt for å være avholds. Hjerneområdene som skaper følelser og belønning modnes tidligere enn hjernens «administrerende direktør», noe som kan forklare tenåringers manglende grenser og lyst til å prøve ut alkohol og rusmidler. Et barn som begynner å drikke som 14-åring har fire ganger større sjanse for å bli avhengig av alkohol som voksen, sammenliknet med en som begynner etter fylte 21 år.

Usikker årsak. Overlege Gudrun Høiseth ved Folkehelseinstituttet bekrefter at ukentlige fyllekuler ikke er heldig, men understreker at det trengs mer forskning.

– Nå har vi ny teknologi for hjerneavbildning som kan avdekke mindre tap av hjernevolum. Det er mange teorier om hvorfor evne til læring, hukommelse og tenking svekkes, men dette skyldes nok ikke alene at man mister hjerneceller. Et visst tap av hjernevolum kan man også se ved fyllekuler, men det er mer uttalt hos jevnlige storkonsumenter av alkohol.

Hun mener at måtehold er viktig.

– Jeg vil anbefale unge ikke å overskride fem enheter med alkohol, noe som for eksempel tilsvarer ei flaske vin, så ofte.