Nyheter

Fryktet hun hadde kreftgen

Anniken Huitfeldt har alltid vært redd hun hadde arvet kreftgen og tok gentest. Men gentester kan skape strid innad i familier, opplyser Oslo universitetssykehus.

Da moren var 45 år fikk hun vite at hun hadde alvorlig kreft. Fire år senere måtte Anniken Huitfeldt og hennes søsken følge sin mor til graven. Kreften har rammet familien hardt på morssiden, tre generasjoner har mistet livet av en arvelig krefttype.

– Jeg har vært engstelig for å bli syk. Ettersom min egen 45-årsdag nærmet seg, tenkte jeg mye på det: «Nå fikk mamma beskjeden». Risikoen for at jeg skulle få samme krefttype kunne være stor, og jeg har hele tiden fått tett oppfølging og gått oftere til kontroll enn det som er vanlig, sier Huitfeldt.

Sommeren 2014 spurte legen om hun ville ta en gentest for å sjekke om hun hadde samme kreftgen som sin mor og mormor. Om hun hadde det, ville sjansen for å få kreft være mellom 40 og 70 prosent.

– Jeg sa ja med det samme. Det var ikke noe å tvile på.

Noen måneder senere kom prøvesvaret i posten. Huitfeldt hadde ikke noen genetisk høy fare for å få kreft.

– Det er så godt å vite. Plutselig kunne jeg tørre å tenke på at jeg kunne bli gammel, sier Huitfeldt.

LES OGSÅ: Bekymret for gentest-salg

Gentester

Men ikke alle ønsker å kjenne sin genetiske ­risiko. I Huitfeldts familie er det noen som har valgt å ta samme test, og andre som ikke kunne tenke seg det.

– Jeg forstår at de ikke vil vite om risikoen og jeg er ikke generelt positiv til gentester, selv om jeg har tatt en. Men for meg har det vært godt å vite, sier Huitfeldt.

Likevel mener hun det vil bli vanskelig i fremtiden ettersom muligheten for å teste seg for arvelige sykdommer øker.

– Om testing av arvelige sykdommer generelt blir utbredt, tror jeg det kan bli problematisk. Det kan også skape press innad i familier. Det er viktig at den som er syk, eier sin sykdom og at familien ikke presser på at den syke må genteste seg.

Lovise Olaug Mæhle, leder for Seksjon for arvelig kreft på Oslo universitetssykehus, har flere ganger møtt døtre som vil teste seg, fordi mange i familien har hatt brystkreft. Men moren vil ikke. Det hender også moren kommer inn til samtale uten at hun har snakket med døtrene.

Det er faglig sett mye tryggere å teste moren, for om hun ikke har arvelig kreft har heller ingen av døtrene arvet en slik risiko fra henne. Om en datter testes kan risikoen fremdeles være der. Men dette kan skape familiedilemmaer, det ser vi noen ganger. Men i de fleste familier er det enighet om at gentesting for avklaring av risiko er et gode.

Mæhle har også vært borte i eneggede tvillinger der en part ikke vil vite, noe som ikke er ­mulig dersom den andre tester seg. Hun understrekes at ingen presses eller anbefales å ta gentest, men at de tilbys det.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Flere vil testes

– Jeg råder folk til først og fremst å tenke på egen helse når de velger om de skal teste seg. Det er fint å ta hensyn, men dette kan handle om liv og død. Derfor mener Mæhle at også de som ikke vil vite om sin risiko må respektere andre familiemedlemmers rett til å vite.

Stadig flere ønsker å ta den samme testen som Huitfeldt nå har tatt, det er en dobling fra 2012 til 2014. Bryst og eggstokkreft er den vanligste kreftsykdommen vi tester. Hun mener mange har et foreldet syn på gentesting og at debatten ofte er kunnskapsløs.

– Jeg tror det handler om lite kunnskap. Å teste seg for krefttyper som kan forebygges kan være livreddende. Noen har trodd at det å vite at man er disponert er skadelig, men det har vi nå forskning som motbeviser.

Mæhle viser til flere studier gjort ved universitetssykehuset allerede i 2007 av Amy Kristin Østertun Geirdal. Hun sammenlignet angst og depresjon hos personer i familier der de hadde testet seg og visste at de var genetisk disponert og familier som bare har sett at de har mye kreft i familien, men ikke vet om det en arvelig kreftform.

– Geirdals hovedkonklusjon i doktoravhandlingen er at det er bedre å vite enn ikke å vite, selv om det du vet er at du har en høy risiko for arvelig kreft.

LES OGSÅ: Utvider gentesting ved brystkreft

Facebook-glede

På sin 45-års-dag fikk Huitfeldt gentestsvaret i posten. Huitfeldt ble så glad at hun delte historien på Facebook.

– Mange damer blir lei seg av å fylle 45, for meg var det en fantastisk dag. Men jeg påpekte i teksten at det ikke var ment som noen oppfordring til at alle som har kreft i familien burde teste seg. Jeg er ikke for gentesting av prinsipp. Det er personlig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter