Nyheter

Frykter velferdsstaten rakner uten menn

Lav status og lønn hindrer menn i å velge omsorgsyrker, mener forsker. Hun roper varsku om velferdsstatens framtid.

– Det er et voksende behov for arbeidskraft i helsesektoren. Men nå rekrutteres det nesten utelukkende fra bare den ene halvdelen av befolkningen. Menn er også nødt til å jobbe i omsorgsyrker hvis vi skal klare å få det til å gå rundt, sier forsker Liza Reisel.

Hun jobber ved Institutt for samfunnsforskning og har redigert boken «Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet». Ifølge Statistisk sentralbyrå har Norge behov for 57.000 helsefagarbeidere innen 2035. Derfor er også menn nødt til å ta i et tak i helse- og omsorgssektoren.

Reisel mener lav lønn og status er hovedgrunnene til at menn velger bort omsorgsyrker.

– Menn betaler allerede en sosial pris hvis de velger kvinnedominerte omsorgsyrker. Når disse yrkene heller ikke lønner seg økonomisk, har menn få grunner til å velge omsorgsyrker, sier hun.

Det er vanskeligere for menn enn kvinner å tenke nytt på arbeidsmarkedet, ifølge Reisel.

– Det er på mange måter mer sosialt akseptert for kvinner å bryte tradisjonelle kjønnsroller.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fra snekker til sykepleier

For fire år siden startet Trondheim kommune prosjektet Menn i helse i samarbeid med Nav. Målet er å få flere menn til å melde seg til tjeneste for velferdsstaten.

– Vi ønsket at menn skulle få øynene opp for helse- og omsorgsektoren som et mulig arbeidssted. Vi tok kontakt med Nav for å finne ut om praksiserfaring fra omsorgsyrker ville virke rekrutterende. Det viste seg å ha god effekt, sier rekrutteringsansvarlig Frode Rønsberg.

Mennene i prosjektet er tidligere malere, snekkere, yrkessjåfører og anleggsarbeidere, forteller Rønsberg, som selv er sykepleier.

– Det er ingen tvil om at samfunnet ser på helsearbeid som et dameyrke. Mennene i prosjektet er med på å ta knekken på de fordommene. Enkelte i prosjektet går fra å jobbe med gravmaskinen til å skifte bleie på bestemødre på sykehjem. Men det blir fort en helt naturlig jobb som de liker veldig godt, sier han.

LES KOMMENTAREN: På troen løs

Viktig med rollemodeller

Gjenkjennelige rollemodeller er en nøkkelfaktor for å få flere til å søke seg til helsesektoren, tror Rønsberg.

– Behovet for identifisering er åpenbar. Det er få av guttene på helse- og omsorgfag på videregående som fullfører utdanningen.

Han tror økt andel mannlige omsorgsarbeidere vil føre til en snøballeffekt.

– Når andelen går opp, vil stadig flere unge se det som en naturlig karrierevei.

Prosjektet omfatter nå 25 kommuner i seks ulike fylker. Til sammen 112 personer er på vei til å ta fagbrev som omsorgsarbeider.

Arbeidsinnvandring

Samfunnsforsker Reisel mener Menn i helse er et viktig bidrag for å få flere menn til å tenke nytt.

Hun peker også på et annet interessant funn fra bokarbeidet. Det viser seg at barn av innvandrere har dobbelt så høy sannsynlighet for å velge helse- og omsorgfag på videregående som barn uten minoritetsbakgrunn. I likhet med Rønsberg understreker hun betydningen av rollemodeller.

– Det er en høyere andel innvandrermenn i omsorgsyrker, sammenliknet med menn i befolkningen forøvrig. Norskfødte menn med innvandrerbakgrunn har dermed flere mannlige rollemodeller i sine familier og nærmiljøer som jobber i denne sektoren, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter