Frykter svekket hverdagspoliti med mindre samfunnsfag

– Studentene ønsker mer operativ trening, og det har vi stor forståelse for. Samtidig tror vi flere vil forstå betydningen av samfunnsfagene når de begynner å jobbe i politiet. Man trenger en grunnleggende samfunnsforståelse hvis man ikke skal tråkke feil, sier professor i politivitenskap ved Politihøgskolen, Tore Bjørgo til Vårt Land.

En undersøkelse foretatt av Politiets Fellsforbund (PF) studentforening, PF Studentene, viser at syv av ti politistudenter ønsker mindre undervisning i samfunnsvitenskapelige fag som kriminologi og sosiologi, skriver Politiforum. Undersøkelsen viser at åtte av ti politistudenter ønsker mer trening i politifaglige oppgaver som taktikk, arrestasjonsteknikk og våpentrening.

– Avhengig av samfunnskunnskap. Bjørgo har blant annet forsket på forebygging, og mener samfunnsfagene spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet.

– God forebygging forutsetter at du har en god forståelse av samfunnet. Du må skjønne hva som fører til at unge mennesker blir innblandet i kriminalitet og ekstremisme. Det krever forståelse på et annet nivå enn hvordan man skal sikte med en pistol og legge folk i bakken, sier Bjørgo.

Etter 22. juli-terroren har det gått en intens debatt om å styrke politiets beredskapskompetanse.

– Mange er bekymret for at det blir lagt så mye vekt på å håndtere de sjeldne, kritiske hendelsene. Det må ikke gå på bekostning av hverdagslige oppgaver som forebygging, sier Bjørgo.

Verbal løsning. Norge har hatt få problemer med opptøyer og voldelige demonstrasjoner. Bjørgo mener dette delvis skyldes at norske politifolk er flinke til å løse konflikter med ord. For å oppnå slike resultater, mener han politiet er avhengige av en god samfunnsforståelse.

– Det er viktig at vi ikke kaster bort den kompetansen, men videreutvikler den, sier professoren.

– Politiet har hatt suksess med å plukke fra hverandre høyreekstreme miljøer, forutsetter dette en samfunnsfaglig ballast?

– Det krever en forståelse av samfunnsutvikling, gruppedynamikk og individuelle behov. Man må kunne litt om psykologi, litt om smågruppe-sosiologi og samfunnsmessige prosesser. Det skal samfunnsfagundervisningen gi. Hvis man tror man kan løse slike oppgaver fordi man er flink til å sette håndjern på folk, så bommer man, sier Bjørgo.

Avviser ikke endringer. Assisterende rektor Nina Skarpenes ved Politihøgskolen, avviser ikke endringer i undervisningsopplegget ved skolen.

– Våre fagplaner og undervisning er ikke hugget i stein. Vi har en levende debatt, og har blant annet styrket polititaktiske disipliner og skytetrening de siste par årene. Vi ønsker best mulig flyt i undervisningen, slik at teoretisk pensum og praktisk øving kombineres best mulig, skriver hun på høgskolens nettside.

Skarpenes understreker imidlertid at det er viktig å bevare balansen i dagens politiutdanning.

– Skal vi tilby en attraktiv bachelorutdanning må vi sikre forskningsbasert kunnskap - kombinert med erfaringslæring. Studentene må opparbeide både analytiske ferdigheter, vurderingsevne og handlekraft, sier Skarpenes.

Savner praktisk tilnærming. Leder for PF studentene, Michael Næss Kristiansen mener studentene ser nytten av samfunnsfagene.

– Men flere savner at fagene rettes mer inn mot politiets hverdag. Det blir mye lovtekster og sosiologi, og lite oppmerksomhet rundt hvordan man kan anvende det praktisk, sier Kristiansen.

Han er imidlertid enig med professor Bjørgo i at flere studenter endrer holdning til enkelte av samfunnsfagene over tid.

– Mange tredjeårsstudenter ser nytten av de teoretiske fagene i førsteåret etter at de har gjennomført praksis i andre året, sier Kristiansen.