Frykter massehysteri mot romfolk

Den siste uka har den lyshårede jenta som blir kalt Maria og som bodde i en romleir i Hellas, fått mye oppmerksomhet. Øivind Kopperud synes mediedekningen har vært underlig.

– Det dukker opp en sak, og så kommer det plutselig mange andre saker om barn og romfolk. Man er inne i en ond sirkel. Omtalen bygger på negative holdninger mot rom, som igjen blir forsterket av denne typen saker, sier Kopperud, som er forsker ved HL-senteret, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

LES OGSÅ: Fransk minister uttalte at landets mange tusen romfolk bør sparkes ut

Oppblåst frykt. Han ser noen likheter til omtalen av jøder opp gjennom historien. Da Grunnloven ble vedtatt i 1814 inkludert en paragraf om at jøder skulle nektes adgang til riket, hadde det blant annet sammenheng med at man fryktet at horder av jøder skulle komme til Norge.

– Vi har sett noe av det samme i omtale av romfolk, at de vil komme i tusentall og enda flere neste sommer. Denne tanken om massene som kommer, er en form for skremselspropaganda. Uansett hva man måtte mene i en politisk diskusjon om romspørsmål i Europa, er vi ikke invadert av rom i Norge, sier Kopperud.

LES OGSÅ: Tidligere politisjef: Vi skrev opp alle romfolk

Hysteri. I kjølvannet av saken i Hellas, har det dukket opp flere saker der romfolk mistenkes for å ha bortført barn. Direktør for et europeisk senter i Budapest for romfolks rettigheter, Diezideriu Gergely, advarer.

– Hvis det som har skjedd i Hellas er en forbrytelse, noe som slett ikke er sikkert, bør disse personene bli behandlet som enkeltpersoner, ikke som representanter for en folkegruppe, sier han til den britiske avisa Guardian.

Han reagerer kraftig på oppstyret, og mener det handler om en kortslutning og fordom som går ut på at romfolk er tyver og derfor også kidnapper barn. På grunnlag av det forventer befolkningen at myndighetene tar affære.

– Jeg har aldri før sett noe slikt som i denne saken, sier Gergely.

Martin Collins ved et irsk senter for romfolk og reisende, Pavee Point, sier til Guardian at han mener saken i Hellas har skapt en bølge av hysteri i Europa. I Serbia ble det ifølge Guardian meldt at nynazister hadde tatt seg inn i en romleir og prøvd å ta med seg en to år gammel gutt, fordi han «ikke var like mørk som foreldrene sine».

LES OGSÅ: Frelsesarmeen: Skjev debatt om romfolk

Roe ned. Øivind Kopperud frykter at følgen av dette blir at romfolk blir mer redde for majoritetssamfunnet og kløften bare dypere. Ifølge en undersøkelse HL-senteret gjorde i 2011 er rom den minoriteten som norske innbyggere har sterkest fordommer mot. Rom kom langt dårligere ut enn jøder, ifølge Kopperud.

Han mener at det ligger et stort ansvar på pressen.

– Mitt råd er å tenke gjennom perspektivene før man kaster seg på en bølge, og ikke straks velge det verst tenkelige scenariet i saken. Det bidrar ikke til noe annet enn hets, sier Kopperud.

Han mener at media må kunne rette pekefingeren mot konkrete problemer uten å stigmatisere alle i gruppen.

– I denne saken kan det ha vært en berettiget mistanke bak, men slik saken omtales, gjøres den til et generelt problem, som at «alle rom er slik». Også under debatten for halvannet år siden om romleiren på Årvoll var det tendenser til at man mistet litt hodet. TV-stasjonene intervjuet folk som protesterte og sa at romfolkene driter i skogen. Det skapte en massesuggesjon av negativitet, fordi forestillingene om denne gruppen er så sterke fra før. Den type massesuggesjon er det jeg frykter mest, sier HL-forskeren.

Bedre rustet nå. Kopperud vil være forsiktig med å trekke paralleller til jødenes situasjon på 1930-tallet. Han tror de demokratiske forsvarsmekanismene er sterkere nå.

– Hver gang noen kommer med en uttalelse om jøder som er grumsete, blir dette slått ned på av en stort sett samlet norsk befolkning. Det er ikke sånn at det er bekmørkt.

I møte med romfolk oppfordrer Kopperud til å prøve å la være å møte folk konsekvent med mistenksomhet, og heller prøve å bli litt mer kjent med kulturen.

– Vi skal selvsagt ikke være naive, men hvis man prøver å forstå andre mennesker, tror jeg man kommer lengre enn med ekstrem skepsis.