Frykter enslige mødre prioriteres bort

Asylavtalen mellom de blåblå regjeringspartiene og de borgerlige vennene i KrF og Venstre slår fast at Norge skal plukke ut kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering. De nye kriteriene skal være på plass innen neste år. I dag benytter Utlendingsdirektoratet seks kriterier fra 2010 når de velger ut hvilke kvoteflyktninger som får komme til Norge.

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen er skuffet over den ferske avtalen.

– Det er en forkastelig utvikling i internasjonal sammenheng at land som tar imot kvoteflyktninger, blir mer utplukkingsorienterte og setter egne interesser først. Europeiske, asiatisk og delvis amerikanske myndigheter støvsuger flyktningleirer og velger ut personer etter utdanning, religion, veltalenhet og om de har riktig alder, sier han.

Galt utgangspunkt. Norge har i internasjonal sammenheng blitt sett på som et positivt unntak, ifølge Egeland.

– Selv om vi har tatt inn færre kvoteflyktninger enn andre land, har vi tatt inn funksjonshemmede og andre minoriteter som har behov for beskyttelse

Han peker på seksuelle og religiøse minoriteter og funksjonshemmede er i en spesielt vanskelig situasjon.

– Hvis du starter med å sette interessen til det rikeste, mest fredelige overskuddslandene i verden foran beskyttelsesbehovet til de mest sårbare flyktningene i verden, har man et galt utgangspunkt, sier den tidligere visegeneralsekretæren i FN.

Enslige mødre. Egeland mener det er i alles interesse at kvoteflyktninger integreres. Når disse kommer til Norge i dag, sendes de rett til kommunene som har sagt ja til å ta i mot dem.

– Men målet må ikke være at flyktningene vi tar imot, skal gå rett inn i arbeid. Målet må være å hjelpe de bort fra farlige områder, sier generalsekretæren i Flyktninghjelpen. Han frykter konsekvensene av de nye retningslinjene.

– En enslig og syk mor med barn som har stort beskyttelsesbehov, og som det er vanskelig for oss å hjelpe i en flyktningleir, kan defineres bort, sier Egeland, og legger til:

– Det må bare ikke skje, og vi skal følge regjeringen med lupe.

Ikke KrF-politikk. Stortingsrepresentant og KrFs asylforhandler, Geir Bekkevold, peker på at avtalen er et kompromiss.

– Avtalen er en balanse mellom at vi må gi og vi har fått gjennomslag for. Sånn sett støtter jeg avtalen. Men det er punkter i avtalen som overhodet ikke er KrF-politikk, og som vi ikke er fornøyd med.

– Hva tenker du om at Norge nå skal prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering?

– Det er et punkt som Frp fikk gjennomslag for i samarbeidsavtalen i september i fjor. Vi har ikke hatt mandat til å fjerne eller legge noe til denne gangen. Det er gjennomføringen av punktene som vi nå har forhandlet om, sier han.

– Tror du for eksempel tidligere barnesoldater nå vil velges bort?

– Akkurat det er det justisminister Anders Anundsen som best kan svare på, sier Bekkevold, men legger til.

– Jeg trøster meg med at alle kvoteflyktninger har et reelt behov for beskyttelse.

Starter kartlegging. Statssekretær i Justisdepartementet, Himanshu Gulati (Frp), sier de nye kriteriene ikke er ferdig utformet.

– Det er opp til den politiske ledelsen i justisdepartementet å finne ut og kartlegge hvordan kriteriene vil se ut.

– Vil utdanningsnivå kunne være et kriterium?

– Vi må gå nøye gjennom dette og se hva slags kriterier som er aktuelle.

– Hva med tidligere barnesoldater. Vil Norge ta imot dem?

– Som sagt ønsker jeg ikke å spekulere i hvordan kriteriene kommer til å se ut nå.