Frp-krangel om Jesus i skolen

Det er duket for heftig verdistrid når Fremskrittspartiets landsmøte skal klubbe nytt partiprogram lørdag. Et mindretall i partiets landsstyre vil presse på for å få programfestet at skolen skal bli «sekulær og livssynsnøytral».

Målet deres er også å få strøket toppenes forslag om et forpliktende punkt, der Frp vil «sikre kristendom og den kristne kulturarv i grunnopplæringen».

– Her handler det om ideologiske prinsipper. Norsk skole bør være et nøytralt sted for alle elever, sier Himanshu Gulati, FpU-lederen som har kjempet for nye nøytralitetsord i partiets kommende arbeidsprogram.

På tradisjonsfløyen står Frps kirketalskvinne, Bente Thorsen:

– Kristendommen bør fortsatt ha en særstilling. De som ikke vil delta, har jo sin rett til å be om fritak, uttaler hun.

LES OGSÅ: KrF og Venstre vil ikke ha Frp i regjering

KrF-distanse. I Frp har verdioppgjør født krangler og uventede voteringsutfall under landsmøter som på forhånd var spådd å bli harmoniske. For to år siden skapte et oppgjør om homoadopsjon tøffe fronter i landsmøtesalen.

Skulle Frps landsmøte vedta formuleringen om livssynsnøytral skole, vil partiet skape distanse til KrF og Høyre, og flytte seg nærmere mer verdiliberale Venstre.

Verdiadvokat. Frp har i en årrekke fremstått som verdikonservativ forsvarsadvokat når kulturarv er tema i oppgjør mellom rødgrønne og opposisjon. Den rollen har Frp-talsfolk tatt, selv om de siste arbeidsprogrammene har vært uten forpliktende henvisninger om særstilling for kristendom i RLE-fag eller andre skoleaktiviteter.

Da årets programkomité skulle jobbe frem utkast for neste stortingsperiode, kom det derfor mange klare meldinger fra grasrota. Blant ønskene var tydelige formuleringer som vernet skolegudstjenester og kristendommens plass i RLE-faget.

Bordbønn-forsvar. Også i Frps rekker har de årvisse presseoppslag om trøbbel med å avvikle julegudstjenester skapt undring. Utkastet inkluderte dermed grasrotsignalene.

Det endte til og med opp med et eget kapittel om kristendom i arbeidsprogrammets utdanningskapittel. Der heter det:

«Det er satt spørsmålstegn ved om eksempelvis bordbønn og gudstjenester i skoletida skal være lov. Frp mener kristendommen skal ha en særstilling i RLE-faget og det skal ikke være noen tvil om at skoleeier skal ha frihet til å trekke vår kristne kulturarv inn i skolehverdagen og at skolegudstjenester skal være lov».

Nøytral kamp. Men dette ble for sterk kost også for et monnelig mindretall i partiets landsstyre. Under den siste behandlingen før helgens landsmøte var de mange nok til å få på plass en dissens foran lørdagens debatt. Den har klar nøytral retning.

I motforslaget presiserer liberalerne at den offentlige skolen «skal være åpen for alle». Dessuten skal Frp være tilhenger av «en sekulær og livssynsnøytral skole».

– Det er ideologiske årsaker til at vi vil ha denne formuleringen på plass. Der hvor det er naturlig bør det ikke være noen i veien for å ha en skolegudstjeneste, men det bør samtidig være rom for at den kan velges bort, sier FpU-leder Gulati.

Liberalistene i FpU gir likevel motstanderne i tradisjonsfløyen litt sukker:

«Samtidig er det viktig at det undervises om kristendommens sentrale rolle i norsk kulturarv og at kristendommen fortsatt har en særstilling i RLE-faget».

I praksis betyr det at undervisningen bør være som i dag.

Kan vinne. Kilder med nærhet til programprosessen mener liberalistene kan ha gode sjanser til å nå fram. Som ved tidligere oppgjør mellom tradisjonsfløy og verdiliberale avhenger stemmetallene mye om hvilke argumenter som brukes i landsmøtedebatten. Foreløpig er det myk tone partifolk imellom.

– Hva slags verdisignal vil Frp sende ut dersom dere vedtar en livssynsnøytral skole?

– Det kommer ikke til å svekke kristenarvens betydning innad Frp, svarer kirketalskvinne Bente Thorsen.

– Men det er da solid forskjell på forslagene?

– Frp kommer fortsatt til å kjempe for at kristne verdier skal ha sin plass i skolen og i samfunnet, svarer Thorsen.