'Frp har blokkert for norsk fascistparti'

Dette skiller Norge fra situasjonen i andre land.

Mens partiet Demokratene fikk 0,1 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2009, oppnådde slektningen Sverigedemokraterna 5,7 prosent i riksdagsvalget året etter. Politiske partier med fascistiske røtter har et visst fotfeste i både Storbritannia, Belgia, Frankrike og Tyskland. Men i Norge har Fremskrittspartiet stått i veien, mener Øyvind Strømmen.

– Fremskrittspartiet er ikke høyreradikalt. Det er mer et moderat, borgerlig protestparti som blant annet kritiserer manglende integrering, sier Strømmen.

LES MER: Øyvind Strømmen skriver på verdidebatt.no: «Hvite flekker i historien». Les og diskuter

Ingen død ideologi. Han er i Oslo for å lansere sin nye bok, Den sorte tråden, om europeisk høyreradikalisme fra 1920 til nå. Med den ønsker han å knekke myter som at fascismen er død og at den bare fantes i Tyskland og Italia.

Selv om fascismen gjennom perioden har forlatt den sterke korporatismen som økonomisk modell, og at muslimhat nå er i ferd med å ta over for det sterke jødehatet, peker Strømmen på følgende trekk som sentrale og høyst levende:

*Ideen om at Europa eller nasjonen er inne i et forfall som truer den kulturelle identiteten og nasjonens renhet.

*Et revolusjonært ønske om å snu opp-ned på samfunnet ved å få inn en ny politisk elite som er tro mot nasjonen og sørger for en gjenfødsel.

Norske tråder. Strømmen var klar over at Norge skilte seg ut ved at fascistiske strømninger står svakt. Overraskelsen i arbeidet med boka var at kontinuiteten i høyreradikale miljøer i Norge var sterkere enn han regnet med. Særlig den politiske avisen Folk og Land som forsvarte Nasjonal Samling og som eksisterte fram til 2004, har Strømmen merket seg.

I boka bruker Strømmen en del plass på Fremskrittspartiet, og skriver at det er interessant å se på hvordan Frp har fungert som hinder for at et høyreradikalt parti har kunnet vokse frem i Norge.

– Alle forsøkene har forblitt mikropartier, og det eneste som kan sies å ha hatt noen suksess, er Demokratene som i dag er representert i flere kommunestyrer og på fykestinget i Vest-Agder, skriver Strømmen i boka.

Strømmen forklarer hvordan Demokratene langt på vei startet som en høyreradikal avskalling fra Fremskrittspartiet da politikeren Vidar Kleppe ble ekskludert. Strømmen beskriver Demokratene med ord som euroskeptisisme, kristendommen som kulturelt grunnlag for nasjonen og ytterliggående innvandringsmotstand, pluss noe konspiratorisk tankegods. Men partiet har ikke klart å få stortingsplass.

Frp-strider. Samtidig påpeker Strømmen at Fremskrittspartiet også har flørtet med mer ytterliggående tankegods i sin historie. For mange norske høyreradikale var Frp et naturlig valg, «noe som gjentatte ganger har ført til indre konflikt, utmeldinger, ekskluderinger og avskallinger fra partiet», skriver han.

Ifølge Strømmen har høyreradikale personer og grupperinger gått inn i Frp for å radikalisere partiet. Samtidig har Frp hatt reell appell hos høyreradikale velgere og hatt medlemmer som er høyreradikale.

– Andre forklaringer. Fremskrittspartiet er moderate på grunn av at det er få høyreradikale i Norge, sier Anders Ravik Jupskås. Han er stipendiat ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og forsker på høyreekstremisme.

– Tar Strømmen feil når han sier at Frp har demmet opp for høyreradikale i Norge?

– Jeg tror mer på andre forklaringer. Fraværet av ekstreme miljøer har hindret Frp fra å bli ekstreme. Norge hadde heller ikke høyreradikale partier før Frp ble stiftet, mens land som Sverige, Tyskland og Nederland lenge har hatt høyreekstreme grupper i befolkningen. Disse landene har hatt høyreradikale partier lenge på grunn av at det finnes et velgergrunnlag for det.

– Strømmen har rett. Carl I Hagen, formann i Frp fra 1978 til 2006, er helt enig i at partiet har stoppet høyreekstremismen fra å få fotfeste i Norge.

– Strømmen har helt rett. Vi har hele tiden vært et hinder for ensidige parti med bare innvandringsskepsis på partiprogrammet. Som partileder gjorde jeg konkrete grep for å hindre at ytterliggående krefter skulle få innpass i partiet og for at slike partier skulle få plass på Stortinget.

– Jupskås mener Frp hadde vært høyreradikalt dersom det var et betydelig velgergrunnlag for det?

– Det er helt feil. Et parti skal ikke basere sin politikk på velgerstrømmen. Når det gjelder innvandring så er Frp mye mer moderate i innvandringsspørsmål enn disse ytterliggående partiene du finner i Europa. Men i Norge er vi det eneste reelle alternativet for velgere som er innvandringsskeptiske, sier Carl I Hagen.

[ Les hele saken i vår papirutgave onsdag ]