Frp gir ikke klimaløfte

Fredag la regjeringen fram forslag om at Stortinget godkjenner endringene i Kyotoprotokollen. Disse ble forhandlet fram i Doha i desember, og blir omtalt som Kyoto 2-avtalen. Denne forplikter Norge til å kutte klimagassutslipp i perioden 2008 til 2013 med 30 prosent sammenlignet med 1990-utslippene.

Mens Høyre, Venstre og KrF vil stemme for, vil Frp diskutere saken i stortingsgruppa først.

– Det jeg kan si på vegne av meg selv, er at Kyoto 2 er symbolpolitikk uten praktisk betydning, sier miljøpolitisk talsmann i Frp, Per Willy Amundsen.

Færre land er med. Han viser til at færre land enn sist står bak avtalen. I Kyoto 1 lovte land som sto for til sammen 30 prosent av de globale utslippene, at de skulle kutte. Landene som har sagt seg villig til kutt i Kyoto 2, er ansvarlige for 10-15 prosent av verdens klimagassutslipp

– Da tenker jeg som Jens Stoltenberg sa i sin tid, at en avtale som kun omfatter 15 prosent av verdens utslipp, ikke har noe for seg, sier Amundsen.

Han advarer mot at Norge risikerer norske arbeidsplasser ved å ha høye særkrav for klimautslipp.

– I handlingsprogrammet sier Frp at internasjonale avtaler må til for å løse de globale miljøutfordringene. Hvordan skal det skje?

– Det trengs en internasjonal, bindende avtale som omfatter også de store utslippslandene som USA, India, Kina og Russland. Da skulle vi gjerne vært med, for da snakker vi om reelle kutt globalt, sier Amundsen.

Han mener Kyoto 2-avtalen ikke vil «redde verden».

– Så lenge de store utslippslandene ikke er med, gjør Kyoto 2 ingen forskjell, hvis det er slik at CO2-teorien er riktig og de menneskeskapte klimaendringene er omfattende. Da er det ikke rasjonelt at vi i Norge pålegger oss restriksjoner som kan være smertefulle, sier Amundsen.

Vil gi signal. Høyre vil stemme for Kyoto 2.

– Slik jeg vurderer avtalen, innebærer den ikke noen særlig endring i de forpliktelsene som Norge allerede har påtatt seg. Høyre mener at avtalen kan være viktig for å få til en bindende internasjonal avtale som omfatter flere land enn nå, sier miljøpolitisk talsmann Nikolai Astrup.

Han er ikke så urolig for hvor Frp lander i spørsmålet.

– Ettersom Kyoto 2 ikke innebærer noen endring i forpliktelsene vi allerede har, spiller det ikke så stor rolle hvor Frp stiller seg i denne saken, sier Astrup.

Kjell Ingolf Ropstad i KrF fulgte forhandlingene i Doha før jul. Partiet hans kommer til å stemme for.

– KrF var opptatt av at det skulle bli en Kyoto 2-avtale. Dessverre ble ikke avtalen så forpliktende og omfattet ikke så mange land som vi skulle ønske, men en avtale var viktig likevel.

Ropstad mener at svakhetene ved Kyoto-avtalen og et kvotehandelsregime i EU som heller ikke ble så bra som håpet, gjør det ekstra viktig at nasjoner vedtar egne kutt.

– Danmark har redusert sine utslipp med 21 prosent og Sverige med 16 siden 1990. Norge har derimot økt utslippene med 6 prosent, og måtte kjøpe kvoter for å fylle forpliktelsene fra Kyoto 1. Der mener vi at Norge ikke har levert godt nok, sier han.

De store skal også kutte. Lars Haltbrekken, leder for Naturvernforbundet, mener Frps miljøtalsmann burde merke seg at Kyoto 2-avtalen var del av en større enighet som legger opp til at andre rike land som USA, og store utviklingsland som India, Kina og Brasil skal påta seg forpliktelser til å kutte i årene framover. Disse landene skal lande på konkrete forpliktelser i 2015 som skal gjelde fra 2020.

– Denne enigheten ville aldri kommet på plass uten Kyoto 2. At den avtalen er på plass først, har vært uhyre viktig for at utviklingslandene skal gå med på å forplikte seg til kutt, sier Haltbrekken.

– Det virker som avtalen får flertall i Stortinget. Hvilken betydning har det hvis Frp lander på et nei?

– Det spørs om man rekker å behandle saken før eller etter sommeren. Skjer det etter sommeren, er det en fare for at dette kan bli en del av diskusjonene om en ny regjering. Frp kan kanskje bruke dette til å svekke miljøpolitikken på andre områder, sier lederen for Naturvernforbundet.