Fra Jens til Jonas

[ Anno er Vårt Lands årskavalkade. Én journalist, ett tema. Les alle historiene fra verden «Anno 2014» her! ]

Det var på vårparten. Arne Strand skulle slutte som sjefredaktør i Dagsavisen. Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg hadde sagt ja til å komme på mottagelsen i Mentor Mediers kantine. Han hadde gitt beskjed om at han måtte i et sentralstyremøte i Arbeiderpartiet først.

Stoltenberg skulle komme kl. 14, men det varte og rakk. Kanapeer ble spist i Stoltenbergs fravær. Først halvannen time senere kom den tidligere statsministeren og holdt en sprudlende tale til Arne Strand. Hva som var årsaken til de store forsinkelsene i Ap-møtet, ble det ikke sagt noe om.

‘Bare tull’

Like etterpå tikket en melding inn på NTB: Jens Stoltenberg kunne være aktuell som NATOs generalsekretær. Arne Strand sitter vanligvis på god informasjon om hva som skjer i Arbeiderpartiet, og jeg spurte han om dette kunne stemme. «Bare tull», sa Arne. «Hadde det vært riktig, ville det for lengst ha lekket ut i Arbeiderpartiet».

Så feil kunne den erfarne kommentatoren ta. Alle de tunge aktørene i NATO hadde klarert Jens Stoltenberg. Den formelle ansettelsen var formalia. Det politiske Norge var stolte over å kunne levere lederen til ett av de internasjonale toppvervene. Statsminister Erna Solberg sendte hjertelige gratulasjoner til sin tidligere politiske rival.

Arvtakeren var klar

Arbeiderpartiet satt ikke tilbake i sjokktilstand. Det var ventet at Jens Stoltenberg om ikke lenge kunne forlate den politiske scenen i Norge. Arvefølgen var sikret. Jonas Gahr Støre hadde vært sentral rådgiver for Gro Harlem Brundtland, han hadde vært utenriksminister i mange år og fikk også en kort periode som helseminister. Ingen egnet seg bedre til å overta lederrollen i Arbeiderpartiet og dermed også rollen som statsministerkandidat.

Joviale Jens hadde gjennom sine disposisjoner sørget for at det ikke ble noen ny maktkamp i Arbeiderpartiet. Han hadde fått plassert en ny leder og kunne forlate et parti i ok stand, selv om han måtte tåle valgnederlag i 2013.

Sammenheng

«Alt henger sammen med alt». Dette var ett av Gro Harlem Brundtlands faste uttrykk mens hun var aktiv i politikken. Dette gjelder også for situasjonen i Arbeiderpartiet.

At Angela Merkel og Barack Obama ble enige om at Jens Stoltenberg kunne egne seg godt som NATOs generalsekretær, vil kunne få betydelige konsekvenser for norsk politikk.

Jens og Jonas er ikke politiske kloninger. De er enige om mye, men tenker også ulikt. Jonas startet lederkarrieren med å gi ut bok om hvordan han tenker politisk. Rikmannen fra Oslo vest er ikke vokst opp med sosialdemokratiet, men han er vokst inn i det gjennom aktiv politisk virksomhet.

‘Kristen-Jonas’

Etter noen måneder som partileder, satte Støre i gang med politisk høyttenkning om kontantstøtten. Han argumenterte for at Ap skulle være litt mindre bastant på dette spørsmålet. Det førte til at den tidligere kommentatoren i Dagbladet, Sissel Bennecke Osvold, sendte ut en melding på sosiale medier om noen måtte stoppe «Kristen-Jonas».

Støre har gitt uttrykk for at han ikke er så glad i denne merkelappen, fordi han vil skille politikk og religion. Men det forteller likevel at den nye partilederen har en litt annen holdning enn den gamle. Det kan få konsekvenser for samarbeidslinjene i norsk politikk i fremtiden.

Følg oss på Facebook og Twitter!