Religion

Forsvarer kristenverdier i Framtids-Norge

Møt Norges statsminister Erna Solberg i stort nyttårsintervju.

Erna Solberg mener man må forstå kristen kulturarv for å kunne forstå det norske samfunnet. Hun går sterkt i forsvar for reservasjonsretten.

I høstens store stridssak om reservasjonsadgang for leger, maner landets nye statsminister kritikerne til grundigere, prinsipiell refleksjon:

– Om det var slikt at alle leger måtte følge oppgavene fra det offentlige og vi snudde saken til et område som ikke var så allment akseptert, nemlig dødshjelp:

– Skulle vi da virkelig påbudt alle leger å medvirke til dette? Da hadde nok folk tenkt igjennom temaet på en ny måte, sier Erna Solberg.

LES MIN TRO-INTERVJUET MED STATSMINISTEREN: Nattverdsgjesten

1. nyttårsdag holder hun sin første nyttårstale som statsminister. Solberg røper at mye av den vil handle om favorittemaet kunnskap, og mye hun har på hjertet må vente.

– Talen er jo ikke på mer enn 12 minutter – og ved siden av politikk er det mange som skal takkes.

Erna-menyen. I dette intervjuet med Vårt Land varsler Solberg at nordmenn flest vil møte flere tydeligere krav til egen innsats for å motta offentlige ytelser i tiden som kommer. Og hun snakker om:

• Egne visjoner og samfunnsholdninger hun ønsker å endre.

• Kristendommens plass i landets nye livssynspolitikk.

• Hvordan hun tenker nytt om Frp.

• Behov for oppmykninger av alkoholpolitikken.

LES OGSÅ: Erna ba ikke om Guds hjelp

Og altså reservasjonsretten. For Erna Solberg hadde knapt lest opp regjeringserklæringen i Stortinget før striden om reservasjonsleger brøt løs.

Solberg-regjeringen vil i dialog med legene gi adgang til å reservere seg mot å henvise til abort. Adgangen gjelder også aktiv dødshjelp. Om det siste noen gang i framtiden skulle bli aktuelt. Det er lovstridig i dag.

LES OGSÅ: Solberg: – Grunnlaget for en ny regjering er klart

Reservasjonsadgang for leger var en del av samarbeidsavtalen med KrF, men for Solberg dreier saken seg først og fremst om viktige, grunnleggende prinsipper:

Abort-tilhenger. – Personlig er jeg for selvbestemt abort. Det var en viktig reform i vårt samfunn. Men det er ikke alt som står i abortloven som er skrevet i stein. Vi bør kunne se på hvordan vi praktiserer den – og hvordan ordningen er.

Solberg minner også om at aborttemaet også kan utløse kritiske debatter – motsatt vei: Rundt år 2000 var mange på banen og ønsket mer oppmerksomhet rundt de moralske og etiske sidene ved abortproblematikken.

LES OGSÅ: Solberg: – Abortspørsmål ikke bare en kvinnesak

Men nå er det ikke adgangen til selvbestemt abort saken gjelder. Eller brems av retten til kunstig befruktning.

– Det handler om å finne fram til myke ordninger, slik at leger kan slippe å gi opp yrket sitt eller praktisere det i strid med samvittigheten. Og så må vi sørge for at det ikke blir en belastning for jentene det gjelder. De er også sårbare mennesker. Men denne saken dreier seg ikke om innstramminger i selve abortloven, poengterer hun.

Nye krav. I TV-debatter, store intervjuer, dokumenter og dueller har Solberg snakket og snakket om konkurransekraft og kunnskapssamfunn – men også om bedre sosial sikkerhet.

Som landets nye øverste politiske leder er Solberg opptatt av å få fram den store sammenhengen: Sosial sikkerhet sikres best om Norge makter mer enn å leve av oljeavhengighet – at økonomien får bedre «konkurransekraft».

LES OGSÅ: Ideelle organisasjoner frykter Erna-regjering

Men i regjeringsprogrammet er det også flere varsler om at hver og en av oss må strekke oss mer: Regjeringen vil fremover stille større krav, dersom vi skal motta trygd eller andre sosiale ytelser.

– Er ikke dette en ny versjon av forgjengeres utspill: Trygdede må stå tidligere opp?

– Nei. Men hele den tanken om at hvis du bare får penger, så er problemet løst er mangel på respekt for mennesker. Jeg mener at det å stille krav til folk, det er faktisk å respektere dem, sier Solberg.

Ond sirkel. Statsministeren advarer mot den onde sirkelen: At folk som faller utenfor fordi de ikke mestrer, ikke møter krav som gir mulighet til å mestre.

– Uten utfordringer blir man svakere, sier hun og fortsetter:

– Å godta passivitet er å frata folk evnen til å gjøre noe i sitt eget liv. Dermed fratas også selvrespekten.

Solberg bekrefter at alle vil merke forventningene om mer innsats i regjeringsårene som kommer. Målet er at hun skal sitte lenge. Før valget var det ikke bare 2013-valget som gjaldt for Høyre. Poenget er å styre i minst åtte år.

– Hvilken epoke er det du nå vil innlede?

– Jeg håper det blir en epoke hvor man etterpå ser: Vi klarte å bygge et alternativ til oljesamfunnet og tok bedre vare på de svakeste: At flere faktisk kom inn igjen i arbeidslivet, svarer Solberg.

Livssyns-Norge. I regjeringsprogrammet lover Høyre/Frp-regjeringen en ny og helhetlig lov for hele Livssyns-Norge. Stålsett-utvalgets utredning skal altså ende opp i en politisk arkitektur.

– Vi er jo på vei inn i en annen kirkeordning. Det som før var en form for styring av Den norske kirke, er nå ute. Vi må få en livssynspolitikk for alle religioner, men Den norske kirke har fortsatt en hovedposisjon. Og kommer alltid til å ha det, fastholder statsministeren.

Sikrer kristenarv. I adventsukene var det igjen frisk debatt om julegudstjenester og det kom nye eksempler på barnehager som rensket ut arrangementer med julebudskap.

LES OGSÅ: Hareide freder Solberg-regjeringen

– Blir det mest av kjent kristenarv eller mest tilpasning til nøytralitet i den nye livssynspolitikken?

– Det er det vanskelig å fastslå før vi har kommet godt i gang, svarer Solberg som likefullt leverer en tydelig erklæring om kristenarvens viktige plass:

– Jeg er veldig opptatt av at du ikke kan forstå det norske samfunnet uten at du forstår kristen kulturarv. Det handler om symbolikken vår, bildene våre – ja, all kunnskapen rundt dette. Det mener jeg vi må ta vare på.

Konfliktfrykt. Statsministeren har selv registrert hvor høy debattaktiviteten er i sosiale medier om kristendom – og det nye flerkulturelle Norge. Solberg er mer opptatt av en annen skillelinje:

– Den største konflikten er tross alt mellom alle de ulike som tror – og de som mener at trosforhold bør ut av det offentlige Norge. De som tror står mye sammen – mot det gjennomførte sekulære. Jeg tror akkurat den konflikten kan bli større framover, sier hun og fortsetter:

– For mennesker som tror, er troen så viktig at vi som politikere kan ikke late som at tro ikke eksisterer eller bare forholde oss nøytralt til den. Du må respektere tro – og forstå at det er viktig.

Passe arven. – Men kan Norge i framtiden bevare tradisjoner uten paragrafer om kristen arv i lovverket?

– Formålsparagrafer som det er enighet om i skole og barnehager, er slike. De må vi passe på.

Solberg forklarer at da regjeringspartiene innrømmet KrF at religionsfaget skulle inneholde 55 prosent kristendom, så var det nettopp fordi faget representerer en kultur og tradisjon.

LES OGSÅ: Solberg står fast på søndagsåpne butikker

– Det er ikke et forkynnende fag, men et fag med mye av de bildene og de verdiene vårt samfunn bygger på og som altså bidrar til å forstå det norske samfunnet.

Drikke-strid. Solbergs regjering har lovet folket å regulere mindre og myke opp regler. Det gjelder også alkoholpolitikken – selv om det heter at hovedlinjene «skal ligge fast». Åpningstidene kan snart bli annerledes.

– Hvorfor myker dere opp: Fordi det er ideologisk riktig eller for å møte folkets krav?

– Primært for å møte behov. Av og til er det sånn at man må forandre for å bevare. Da Vinmonopolet i sin tid innførte selvbetjening, mente noen at det var en forferdelig liberalisering. Men sannsynligvis er dette den største sikringen av Vinmonopolet som noen gang er skjedd. Det er ingen politisk etterspørsel blant folk i dag etter å fjerne polet som institusjon.

Frp-gleden. Da statsministeren holdt halvårlig pressekonferanse like før jul, åpnet hun igjen døren for sentrumspartiene KrF og Venstre. Om de vil inn i regjeringen hennes, er de velkomne.

– Når er det naturlig? De kan vel ikke bare vente til over neste valg, for å se om borgerlige vinner?

– Det går an å gå inn før – og det går an å gå inn etter neste valg. Men det eneste naturlige tidspunktet er når Venstre og KrF selv føler at det er naturlig for dem.

– Hvordan har holdningen din til Frp endret seg de siste årene?

– Spesielt siste halvannen måned. Jeg synes det er enkelt å forholde meg til dem i regjering. Jeg opplever at de er opptatt av felles prosjekt, felles løsninger. Det er få saker hvor partimotsetningene oss imellom er spesielt sterke.

LES OGSÅ: Erna og Siv møter pengetørst sentrum

– Et avslappet forhold?

– Det er fortsatt et konkurranseforhold mellom oss. Men samarbeidet gjør det lettere å legge fra oss hverdagskonkurransen om tideler på gallupene.

Frihets-tapet. Som statsminister lever Solberg – og familien – et mer bevoktet liv enn få andre her i landet. Da hun forrige gang var statsråd – og ble kalt «Jern-Erna» – kunne hun spise burger på McDonald's uforstyrret og ubevoktet i Oslo sentrum.

– Hva gjør den nye, reduserte friheten med deg?

– Jeg gjør det samme som jeg har gjort før. Fortsatt er det sånn at jeg opplever stor frihet. Men det jeg ofte merker, er at folk reagerer mer annerledes på meg. For det er jo et større «opptog» når jeg ankommer et sted.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion