Fornøyd med egne budsjettgrep

Å finne balansen mellom økonomiske stimuleringstiltak og innstramninger har vært finansministerens store utfordring med årets reviderte budsjett.

«Man måste jämföra ». Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) presenterer aldri et budsjett uten å bruke kulturelle referanser. Tirsdag var det lille Ingmars ord i filmen «Mitt liv som hund» han trakk fram for å illustrere Norges heldige økonomiske posisjon i Europa.

– Det er viktig å ha med seg det internasjonale bakteppet. Den store utfordringen har vært å finne balansen mellom å stimulere vekst og å stramme til. Det er grunnen til at vi foreslår å bruke mindre oljepenger, og ikke bruke mer enn det som er nødvendig for å unngå å legge press på kronekursen, sa Johnsen da han presenterte forslaget til revidert nasjonalbudsjett.

Mindre oljepenger. Der legges det opp til at bruken av oljeinntekter totalt blir 116,2 milliarder kroner i 2012. Regjeringen kutter med det bruken av oljepenger med 6 milliarder kroner i forhold til det vedtatte statsbudsjettet, 16 milliarder mindre enn handlingsregelen tilsier.

Hensynet til kronekursen og konkurranseutsatt industri er den rødgrønne regjeringens begrunnelse for å styrke budsjettbalansen i stedet for å bruke mer oljepenger.

– Vi skal bruke mindre når det går bra. I forslaget til revidert budsjett legger vi til rette for at den gode utviklingen i norsk økonomi kan fortsette, sier finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap).

Han la til at den gode utviklingen i Norge gir seg utslag i lav arbeidsledighet og økt sysselsetting. Skatteinntektene er justert noe opp i revidert, mens utgiftene til folketrygden er justert noe ned.

Folketrygden. De samlede bevilgningene til folketrygden går ned med 3,3 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett, når dagpengene holdes utenfor. Regjeringen har beregnet at nedgangen i sykefraværet utgjør 2,6 milliarder kroner mindre i offentlige utgifter. På den andre siden øker antallet uføre, og utgiftene til alderspensjon øker med 1,8 milliarder kroner fordi vesentlig flere blir tidligpensjonister.

En rekke av de nye bevilgningene i revidert budsjett er knyttet til angrepene 22. juli. Opprydningen og sikringen av regjeringskvartalet er blitt dobbelt så dyrt som tidligere anslått, og regjeringen bevilger derfor ytterligere 770 millioner kroner til arbeidet.

Regjeringen vil også erstatte Hercules-flyet som gikk tapt i ulykken i Nord-Sverige tidligere i år. Anskaffelsen koster 720 millioner kroner. Stormene «Dagmar» og «Berit» på slutten av fjoråret har ført til at regjeringen foreslår å bruke 320 millioner kroner ekstra på utbedring etter ras, flom og brann på veier og jernbane.

Dessuten setter regjeringen av 100 millioner kroner til tiltak overfor den kriserammede norske treforedlingsindustrien og foreslår å øke utgiftene til investeringer i testsenteret for CO2-håndtering på Mongstad med 219 millioner. Regjeringen bevilger også 50 millioner kroner til brystrekonstruksjon for å få vekk de årelange køene.

Lavere vekst. Til tross for internasjonal uro, går norsk økonomi godt. Men regjeringen nedjusterer likevel veksten i fastlandsøkonomien med 0,4 prosentpoeng fra i fjor høst.

Finansministeren pekte også på at mange norske husholdninger i dag er sårbare, på grunn av høy gjeld. Gjennomsnittshusholdningen har nå dobbelt så høy gjeld som årsinntekt, mange har tre-fem ganger høyere gjeld enn det de tjener.

– Folk må ta høyde for at rentenivået kan gå opp. Det vil det gjøre, selv om vi ikke vet når. Det er viktig at vi klarer å holde en kurs i økonomien som gjør at vi unngår en særnorsk renteøkning, sa Johnsen.

Han pekte også på at det i dag er stor mangel på boliger, og at regjeringen til høsten vil legge fram boligmeldingen.