Forfatter: Skolens rykte viktigere enn barna

Av Karin Lillian Fladberg og Frode Nagel Dahl, Dagsavisen

– Å erkjenne mobbing er et prestisjenederlag skoler unngår for enhver pris.

Det sier forfatter og prosjektleder for antimobbearbeidet i Unicef Norge, Kristin Oudmayer.

LES MER: Foreldre og lærere i mobbekrasj

Etter at hun i 2010 ga ut boken Fordi jeg fortjener det? En bok om mobbing, håp og ansvar, har hun reist land og strand rundt og foredratt om inkludering og forebygging av mobbing. I retur har hun fått historiene til gråtkvalte foreldre som forteller at tilværelsen er en kamp for å overleve fra dag til dag når barnet ditt mobbes og plages på det groveste, mens voksne, ansvarlige mennesker benekter og bagatelliserer.

– Jeg har besøkt fullsatte gymsaler på skoler der rektor over høyttaleranlegget uttrykker glede for at det ikke finnes mobbing ved deres skole, mens foreldre sitter i salen og rister oppgitt på hodet. Jeg har vært vitne til at rektor benekter mobbing på skoler der jeg positivt vet at det har versert grove mobbesaker i lang tid, sier Oudmayer til Dagsavisen.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG TWITTER

Krise for familien

Hun mener ønsket om å framstå som vellykket, og behovet for å holde på alliansen med flertallet av foreldrene, er viktige årsaker til at det legges lokk på mobbesaker.

– I tillegg forplikter en erkjennelse av at mobbing faktisk skjer på skolen til å iverksette konkrete tiltak som er både tid- og ressurskrevende. I en hverdag der både lærere og skoleledere allerede er hardt presset, er man villig til å gå ganske langt for å slippe unna disse sakene, forteller Oudmayer.

LES MER: Mer enn 700 barn ringte alarmtelefonen

På tross av et årelangt antimobbearbeid, kostbare antimobbeprogrammer og manifest mot mobbing signert av flere sittende regjeringer, er det i dag 17.000 norske elever som opplever å bli mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Samtidig dumper det få klager ned i postkassen hos landets fylkesmenn. I fjor kom det inn bare 126 klager, ifølge Utdanningsdirektoratet. Sju av dem kom fra Oslo og Akershus.

– Hvorfor lykkes vi ikke bedre med å bekjempe mobbing?

– Den største feilen er at vi snakker om mobbing som et skoleproblem, mens det egentlig er et samfunnsproblem. Mobbing er altfor stort, sammensatt og omfattende til at skolen kan løse problemene alene. Vi vet for eksempel at mobbing starter allerede i barnehagen der ulike roller utkrystalliserer seg. Flere må ansvarliggjøres på et tidligere tidspunkt og tørre å kalle en spade for en spade, fastslår Oudmayer.

I tillegg mener hun det er et stort problem at mange foreldre ikke har kunnskap, informasjon eller krefter til å følge opp egne rettigheter knyttet til en mobbesak i skolen.

LES MER: Kristen privatskole isolerte mobbere

Tror for lite på barn

– Mobbing er en konstant krisesituasjon som virker ekstremt nedbrytende og utmattende på hele familien. Det handler om å holde hodet over vannet. Når foreldre på toppen av dette opplever at de ikke blir trodd, føles det ganske håpløst, mener Oudmayer.

Unicefs prosjektleder for antimobbearbeid i Norge sier til Dagsavisen at mange foreldre til barn som mobbes opplever at skolen bagatelliserer problemet, og at tiltak som eventuelt iverksettes retter seg mot deres barn og ikke mot mobberen.

– Det er mye vanligere at foreldre ikke blir trodd og hørt enn det vi snakker høyt om. For mange skoler er det like viktig å kunne vise til lave mobbetall som til gode elevprestasjoner, sier Kristin Oudmayer.

Barneombud Anne Lindboe har flere ganger påpekt at voksne må tro mer på barnas historier i saker som omhandler vold og seksuelle overgrep. Det samme gjelder mobbesaker, ifølge Oudmayer.

– Jeg mener vi generelt tror for lite på barn. Vi hører ikke skikkelig etter på det de har å si. Mye av det de forteller er så fælt og vondt at vi ikke tar det innover oss, mener Oudmayer.

LES MER: Klarer ikke tilgi mobberne

Nasjonalt mobbeombud

Etter å ha hørt hundrevis av mobbehistorier og sett erfaringer fra vellykket antimobbearbeid, svarer Oudmayer slik når hun blir spurt om hvilke tre ting hun mener ville bety et veiskille i antimobbearbeidet framover:

– Mobbing angår hele samfunnet og må behandles deretter. Dernest; barn lyver sjelden på seg vonde historier og skal bli trodd når de endelig betror seg. Ofte har de lidd i lang tid før historien kommer til overflaten. Også vil jeg ha et nasjonalt mobbeombud som både skal ta imot klager, følge dem opp, og ikke minst gi skolene råd og veiledning til å løse utfordringene de sliter med. Som et ris bak speilet må ombudet også kunne pålegge tiltak om nødvendig, sier Kristin Oudmayer i Unicef Norge.