Folkeflertall freder polet

Selv om alkoholliberale vinder blåser over årets valgkamp, står et flertall av nordmenn last og brast med en institusjon i norsk rusforebyggende politikk: det statlige vinmonopolet. I en fersk meningsmåling gjort av Norstat på oppdrag fra Vårt Land sier bare snaut fire av ti ja til vin i butikk.

Forsvaret for polet har flertall i all aldersgrupper, hos begge kjønn, og på tvers av utdannelsesnivå, bosted og inntektsnivå, viser undersøkelsen som bygger på svar fra tusen nordmenn.

Frp-støtte til polet. Selv ikke i vinliberale Fremskrittspartiet er polet passé. Hele én av tre Frp-sympatisører vil at salg av vin fortsatt skal ligge under Vinmonopolet. Hos Venstre, som har gjeninført ja til vin i butikk i programmet, er butikkvin-tilhengerne i forsvinnende lite flertall. Så å si like mange ønsker fortsatt pol.

Generalsekretær Anne-Karin Kolstad i Actis, en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner og sammenslutninger innen rus- og avhengighetsspørsmål, mener tallene i meningsmålingen er bra, og i tråd med tidligere målinger.

– Flertallet av nordmenn har gått fra å ønske seg vin i butikk til det motsatte, sier Kolstad.

– Også en av tre Frp-velgere vil ha fortsatt pol?

– Det er også i samsvar med hva vi vet fra før av. Vi har forsøkt å få Høyre og Fremskrittspartiet til å skjønne at avvikling av Vinmonopolet ikke er noe partienes egne velgere nødvendigvis ønsker, sier Kolstad, som mener også Venstre er i utakt med egne velgere.

I tilfellet Høyre har Actis blitt bønnhørt. Partiet har gått bort fra ønsket om vin i butikk. Nå strekker partiet seg til å ønske pol i butikk i kommuner der det er «lang avstand» til polet, opplyser helsepolitisk talsmann Bent Høie.

Han berømmer Vinmonopolets ledelse for sin evne til å bevare oppslutningen, men gir også eget parti en del av æren. Partiet har ifølge talsmannen på klassisk høyrevis gått inn for å «forandre for å bevare».

– Det er kanskje nettopp fordi vi har fått gjennomslag at folk nå opplever polet som en leverandør av høy kvalitet. Hadde det vært som da man måtte stå foran skranken og uttale vanskelige franske navn, ville bildet vært et annet.

Høie tror dessuten at oppslutningen om polet hadde vært større om alle hadde forstått at det langt på vei er enten-eller i kampen mellom vin på pol og vin i butikk. Skulle polet konkurrere med andre om vinsalget, ville tilbudet blitt redusert.

– Folk tar ofte ikke hensyn til at vin i butikk trolig ville bety spritsalg bare i byene, sier Høie.

– Falsk problemstilling. Representant for Fremskrittspartiet i Helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos, ser ikke det poenget, og mener motstanden mot vin i butikk bygger på en falsk problemstilling.

– Hvis folk er blitt bedt om å velge mellom vin i butikk og fortsatt pol, skjønner jeg godt at mange velger det siste, for polet gjør en god jobb. Men vi har ikke tenkt å legge ned polet. Vi vil ha vin i butikk i tillegg, sier Kjos, som ikke frykter at konkurransen vil føre til stengte polutsalg i distriktene.

Actis-general Kolstad mener Kjos tar feil.

– Vi kan ikke ha både pol og vin i butikk. Efta-domstolen sier alt eller ingenting. Tar man noe av det polet i dag har enerett på ut i dagligvarebutikkene, har vi forpliktelser som gjør at vi må ta alt.

Det er en påstand Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn mener Actis ikke har belegg for.

– Organisasjonen kan ikke vise til en eneste dom. Dette er ren skremselspropaganda, sier Rotevatn, som er overrasket over hvor mange nordmenn som ønsker vin i butikk.

– Venstre ønsker fortsatt pol, men mener lokale folkevalgte skal kunne tillate vin og sterkøl i butikken som et supplement hvis de mener det er en fornuftig løsning i sitt lokalsamfunn.