Politikk

Flyktninger strømmer til Europa

Bare til Italia har det hittil i år kommet over 40.000 asylsøkere med båt. Årets sommer kan bli tidenes «dødssommer» på havet.

Europa. Kontinentet er en magnet for flyktninger fra Afrika og Midtøsten. Via ruter til lands og vanns satser flyktninger alt de eier og har i forsøkene på å ta seg inn i Vest-Europa. Her håper de at fremtiden ligger og venter på dem.

– Jeg ønsker han skal få et godt liv, er syriske Hasnas bønn for sønnen på 11 år. Sammen har de kommet seg til Bulgaria, men de vil videre vestover.

– Storbritannia er drømmen for alle syrerne som er her, sier syriske Ahmad, som har kommet seg til den franske havnebyen Calais. På andre siden av kanalen ligger det forgjettede landet.

I takt med at borgerkriger, politisk undertrykking og fattigdom driver stadig flere til oppbrudd, legger stadig større grupper av desperate mennesker sine liv i hendene til smuglere som lover sikker enveisbillett til Europa. Svært mange flyktninger finner nå veien til Libya, som langt på vei er en lovløs stat.

– Stilt overfor en truende, kolossal humanitær katastrofe, med nesten 800.000 mennesker på den afrikanske kysten klare til å krysse Middelhavet, konfrontert med disse kistene, må Europa velge om vår samvittighet som siviliserte menn skal begraves sammen med dem, sa Enzo Bianco, Italias tidligere innenriksminister, da han sist uke deltok i en begravelse av 17 båtflyktninger i kystbyen Catania på Sicilia. Her er Bianco blitt ordfører.

Land og vann. Rutene inn i Europa går langs vann og land, som Vårt Lands kart viser. Den absolutt mest populære ruten er sjøveien fra havner i Libya til de europeiske øyene som ligger sør i Middelhavet, Malta og italienske Lampedusa og Sicilia.

Bare i fjor ble 40.000 mennesker tatt hånd om da de prøvde å ta seg inn i Europa langs denne ruten – noe som er en økning på hele 288 prosent sammenlignet med 2012, forteller Frontex. En av fire var syriske flyktninger. En av fire var fra Eritrea. Disse gruppene har reist til Egypt og videre til Libya der de blar opp store summer til smuglere som stuer flyktningene sammen i dårlige båter.

Kraftig økning. Frontex vokter EUs yttergrenser. I risikoanalysen for 2014 sier EU-organisasjonen, som har sitt navn fra fransk; Frontières extérieures – at det var svært mange som i fjor prøvde å ta seg illegalt inn i Europa:

Nesten 108.000 mennesker mot vel 72.000 i 2012 – eller en økning på hele 48 prosent.

2011 var toppåret. Under den arabiske våren prøve 141.000 å ta seg til Europa via sjø- og landruter som fra land i Nord-Afrika og Midtøsten. Nå sier Frontex at borgerkrigen i Syria vil sende så store flyktninggrupper vestover at rekorden fra 2011 lett kan ryke.

Et varsel kom sist helg. I løpet av fire dager reddet Italia opp 5.200 migranter fra overfylte båter i Middelhavet. De kom i hovedsak fra tre land og et stort område: Syria, Eritrea, Somalia og land sør for Sahara.

Sendes nordover. Den sterke tilstrømmingen til Italia skaper høye politiske bølger, som italienske politikere vil sende nordover i EU – for å fordele byrdene.

– Italia kan ikke bli et fengsel for flyktninger som ønsker å reise til Nord-Europa, mener Angelino Alfano, innenriksminister i Italia. Får han ikke mer økonomisk hjelp fra Brussel, vurderer Italia å sende asylsøkere nordover i unionen.

Catania-ordfører Bianco ber også om hjelp. Dersom man ikke handler nå, vil det komme en katastrofe, sier han. Bianco etterlyser handling fra regjeringen i Roma og ledelsen i EU når det hittil har kommet like mange med båt til Italia som det kom i hele fjor: 42.000 flyktninger.

– Hvis vi har en krise med 50.000 ankomster, forestille deg hva som vil skje hvis det kommer 500.000 - 600.000.

I Europas sørøstre hjørne bygger Hellas og Bulgaria gjerder mot nabolandet Tyrkia for å stoppe flyktningstrømmen. Resultatet er at flere nå legger ut på farefulle båtturer over Egeerhavet, sier Frontex.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk