Nyheter

Flere søker hjelp for alkoholisme

At vi gjør alkohol stadig mer normalt 
gjør det lettere å bli alkoholiker, mener 
nå tørrlagte Lars Kittilsen.

Han vet ikke når han ble avhengig, når kosen med et glass vin ble en tvang, noe han måtte ha.

– Jeg gikk i normaliseringsfella. I dag legger folk ut bilder av vinglass på Facebook. Alkohol er med i nesten alle sosiale sammenhenger og forbindes med kos og hygge. For meg gjorde det vin og øl til noe hverdagslig og ufarlig, sier Lars Kittilsen.

På stuebordet ligger boken Hei, jeg heter Lars... hans selvbiografi om livet som alkoholiker.

Kittilsen var redaktør i avisen Varden, løp maraton og hadde stor omgangskrets. Livet kom inn i en vanskelig periode, dødsfall i familien, skilsmisse og stress på jobben. Men når han låste døren og var alene, hadde han en hemmelig venn som ga ham ro – alkoholen. Han klarer ikke å sette fingeren på når det begynte. Laget han seg en fin middag, var det lett å ta seg et glass eller to til, det var «normalt».

– Men det endte jo med at jeg drakk hvitvin til fiskepinner og rødvin til kjøttpudding. Jeg visket grensene ut gradvis, sier Kittilsen.

LES OGSÅ: – Ingen visste at far var alkoholiker

Flere behandles

Blå Kors i Oslo merker at det er langt flere som søker hjelp for å takle sitt alkoholproblem i dag enn for ti år siden.

– Vi hjelper mange flere. Jeg er spent på utviklingen. Vi vet også at antallet som sliter med alkoholproblemer øker når det generelle forbruket øker. Jeg er glad for at de unge drikker mindre, men bekymret for at de eldre drikker mer, sier Jan Elverum, direktør i Blå Kors.

Elverum jobbet tidligere på en avrusningsinstitusjon og har sett alkoholismens effekt både på den syke og de pårørende mange ganger. Han mener folk har lettere for å søke hjelp nå enn tidligere.

– Men alkoholavhengigheten oppleves fremdeles som stigmatiserende, sier Elverum.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Unormal rusfrihet

Det er bare når du kjører eller er gravid at det er allmenn enighet om at det ikke skal være alkohol i bildet. Men de tradisjonelle, rusfrie sonene forsvinner, mener Blåkors-direktøren.

– Selskaper, høytider og markeringer er også stadig sjeldnere alkoholfrie. Det er klart denne situasjonen kan virke ekskluderende, sier Elverum, og legger til:

– Det er ugreit å være den som alltid må forklare sitt avhold i enhver festlig sammenheng.

Bak låste dører

Kittilsen har ikke rørt alkohol på to år og har lagt drikkingen bak seg for godt. Han er redd for å falle tilbake i alkoholismens grep. Han synes derimot det er vanskelig at samfunnet i stadig større grad legger opp til at alkoholen skal være med overalt.

– Jeg vil ikke være bitter for at andre kan drikke og ha et kontrollert forhold til alkohol. Men jeg synes det går an å være mer bevisst overfor omgivelsene. Det er mange som har et alkoholproblem, som de ikke snakker om. Jeg og mange jeg kjenner opplever det ofte ubehagelig og pressende i mange situasjoner, at alkoholen må være så sentral, sier Kittilsen.

LES OGSÅ: Blir ikke alkoholiker av ungdomsfyll

En skjulingskamp

Etter hvert som drikkingen økte i omfang ble det mer jobb å holde det skjult og Kittilsen utviklet systemer.

– Det startet med at jeg syntes det var behagelig å bytte pol. Jeg var redd de som jobbet der skulle tenke «var ikke han her i går også». Så jeg sjonglerte da mellom polene i Porsgrunn og Skien. Etter hvert dro jeg til Bamble, eller stakk innom polet da jeg var i Oslo, sier Kittilsen.

Han la andre varer over ølet i handlekurven på butikken, kjøpte to rødviner og to hvitviner så det skulle se ut som om han skulle ha middagsselskap. Før han gikk på polet tok han ut kontanter.

– Jeg ville ikke røpe for banken at jeg var så ofte innom. Jeg hadde mange slike systemer for ikke å bli avslørt.

KOMMENTAR: Avholdsparadokset

Livredd for fylla

Kittilsen likte aldri å bli full og drakk mindre i sosiale sammenhenger.

– Jeg takket gjerne nei til et glass vin til hvis jeg var i middagsselskap hos noen. Det var en del av fasaden min.

Etter hvert som drikkingen økte, steg også toleransen og han kunne drikke mer.

– Glassene ble belønning, noe jeg fortjente. Jeg fant alltid på en grunn, at jeg var glad, lei meg, sliten eller fortjente det. Til slutt så jeg på det som en form for medisin. Det var det eneste som hjalp, sier Kittilsen.

LES OGSÅ: Bondevik sluttet å være avholds

Angst og depresjon

Etter hvert som alkoholismen ble verre, utviklet Kittilsen angst og depresjon. Når han hadde drukket, ble han livredd for at noen skulle komme på besøk. Han gikk med hjertebank hjemme og fryktet å høre lyden av en bil i gården. Flere ganger åpnet han ikke når det ringte på.

Han ble sykemeldt, og drikkingen kunne skje til alle døgnets tider.

– Jeg kunne stå opp midt på natta og drikke en flaske vin. Grensene ble borte og jeg følte meg friskere om jeg hadde litt promille, sier Kittilsen.

Likevel holdt han fasaden. For å komme seg gjennom flyturer, skjulte han seg på toalettet på flyplassen og drakk rødvin rett fra flaska. Han visste det ikke var bra. Men vinen måtte ned.

– Det har vært vanskelig å skulle fortelle så åpent om slike­ episoder. Det blir veldig personlig. Men jeg håper boken kan hjelpe noen til å forstå at det er mulig å komme seg ut av det, sier Kittilsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter