Flere innvandrere på sosialhjelp

– Her haster det med å iverksette tiltak, er den tydelige beskjeden fra Fakhra Salimi ved MiRA-Senteret, et ressurssenter og en møteplass for innvandrer- og flyktningkvinner i Oslo.

Denne uken la Statistisk Sentralbyrå (SSB) frem en rapport om sosialhjelpsmottakerne i Norge. Tallene viser at om lag hver tredje sosialhjelpsmottaker i Norge er innvandrer.

Ser man utelukkende på enslige mødre med sosialhjelp som hovedinntekt, er mer enn annen hver mottaker innvandrer.

– Funnene er nok tydeligere enn vi hadde ventet, konstaterer Harald Tønseth, statsviter og seniorrådgiver i SSB.

Hele befolkningen under ett er det færre som lever av sosialhjelp, men i gruppen med innvandrermødre øker den.

Uønsket situasjon. Tønseth mener tallene viser at noen mennesker ikke blir fanget opp i arbeidsliv og arbeidsrettede tiltak.

– Det har oppstått en ny gruppe sosialhjelpsmottakere som sliter med å få egne ben å stå på, sier han.

Rapporten han har utarbeidet viser at denne gruppen i stor grad består av enslige innvandrermødre, i oftest fra Afrika eller Asia. Statsviteren peker på tre faktorer som gjør disse kvinnene ekstra utsatte for å bli sosialhjelpsmottakere:

de er innvandrere i et nytt land

de har eneansvar for barn

de har som oftest lav utdanning.

– Men det er viktig å huske at disse mødrene ikke gjør noe galt. Dette er en situasjon ingen ønsker, og en utfordring for dem som utformer hjelpen, sier han.

Rama Jama fra Somalia er alene med fem barn og går nå på grunnskolen gjennom voksenopplæring.

– Jeg synes situasjonen er veldig trist. Det er leit at så mange innvandrerkvinner må gå på sosialhjelp. Jeg skulle ønske jeg kunne trykke på en knapp for å løse situasjonen, men sånn er det ikke, sier hun.

Styrer skuta. For 15 år siden kom Jama til Norge gjennom familiegjenforening med sine foreldre. Siden 1999 har hun giftet seg, fått fem barn, blitt skilt og foreldrene har flyttet tilbake til Somalia.

– Nå er det jeg som styrer skuta, sier hun og ler godt.

Barna Fatma Radwa (5) og Hariri Badrudin (3) er hjemme fra barnehagen. De har fått omgangssyke og ser på TV mens mamma blir intervjuet.

– Denne uken har jeg hatt omgangssyke med nytt barn hver eneste dag, så jeg har ikke fått vært på skolen. Da forstår jeg at en potensiell arbeidsgiver vil stille spørsmål ved om jeg skal ha førsteprioritet til en jobb. En alenemor med fem barn vil alltid komme langt bak i køen, 
sier hun.

Lærte å lese. Da Jama kom til Norge var hun analfabet. Nå kan hun imidlertid både lese og skrive, og har som mål å fullføre videregående i løpet av fire år.

– Selvsagt lever jeg et tøft liv, men jeg tenker alltid positivt. Jeg har store ambisjoner og jobber hardt for at barna mine skal få muligheter.

Økt fleksibilitet. Mange av innvandrerkvinnene som omtales i Statisitisk sentralbyrå-rapporten har flere barn og sliter med å komme ut i arbeid. Jama mener at arbeidslivet må vise større fleksibilitet.

– Arbeidsgivere må møte meg og se meg, ikke bare se på sjalet mitt og hvor mange barn jeg har, sier skoleeleven som ser lyst på fremtiden:

Personlighet. – Alt handler om personlighet. Det er noen mennesker som har mange ting og store muligheter, men er triste og lei seg. Samtidig er det mennesker som har lite, men er fornøyd med det de har. Selv er jeg fornøyd, sier Jama.

Familien. Salimi som er leder ved MiRA-senteret, jobber daglig med å møte kvinner som sliter med å finne jobb. Hun mener at ingen ønsker å gå på sosialhjelp.

– Hele familien rammes av en mor som må gå på sosialstønad. Det får langvarige konsekvenser og fører ofte til en ond sirkel.

– Jobb gir integrering. Salimi sier at tallene ikke er overraskende.

– Vi snakker mye om integrering her i landet, men jeg savner en seriøs debatt om hvordan man kan skaffe arbeid til innvandrerkvinner. Først når vi klarer det, kan de bli selvstendige og forsørge seg selv, sier hun.

– Men hva er løsningen på problemet?

– Jeg sitter ikke på flere milliarder. Her må myndighetene handle raskt. De sitter med kunnskap og må sette i gang tiltak som virker, sier Salimi.

Statssekretær Torkil Åmland (Frp) i Arbeids- og sosialdepartementet, forteller at regjeringens overordnede politikk handler om at det alltid skal lønne seg å jobbe.

– Sosialhjelp skal være en midlertidig inntektssikring, der målet er å gjøre mottakerne økonomisk selvhjulpen, skriver han i en e-post til Vårt Land.

Åmland minner om at regjeringen allerede i regjeringsplattformen gikk inn for å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.

Fleksibilitet. – Samtidig mener vi at et fleksibelt og åpent arbeidsmarked vil kunne gi et mer inkluderende arbeidsliv. Det vil gjøre det lettere for utsatte grupper – deriblant innvandrere – å få innpass i arbeidslivet, sier statssekretær Åmland.