Flere elever får spesialundervisning

Siden 2005 har andelen elever som får spesialundervisning i grunnskolen økt med 31 prosent.

I 2005 fikk 34.653 elever slik undervisning. I 2009 var det 45.395 elever. Det utgjør 7,6 prosent av alle elever i grunnskolen. Det viser tall fra grunnskolerapporten til kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS.

I rapporten går det også fram at vi ikke vet om spesialundervisning virker.

Høyere krav. Kathe Lundahl er spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgivning. Hun tror flere får spesialundervisning fordi de vanlige skoletimene har blitt stadig vanskeligere.

– Vi ser at kravene som stilles til elevene på de ulike klassetrinnene, blir stadig høyere. Mange av dem som tidligere ville klart seg fint i en vanlig klasse, trenger nå spesialundervisning, sier Lundahl.

Hun er også hovedtillitsvalgt for samfunnsviterne i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Oslo. Lundahl er ikke overrasket over å høre at KS-rapporten slår fast at effekten av spesialundervisning er uviss.

– Spesialundervisning er et felt som mangler dokumentasjon. Det forskes mye på de andre elevene i skolen, og resultatene deres er hele tiden gjenstand for vurdering og kritikk. De svakeste elevene har ikke samme prioritet, sier hun.

Tester og prøver. Lundahl sier det er vanlig å tro at andelen elever med spesialundervisning vokser fordi flere barn har fått ADHD eller dysleksi. Men hun har liten tro på at elevmassen har endret seg særlig mye siden 2005. Hun får støtte fra professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark.

– Det er de nasjonale prøvene og de internasjonale testene som bidrar til at flere elever får spesialundervisning. For å oppnå bedre resultater, lukes de svakeste elevene ut av den ordinære undervisningen. Tanken er at de svakeste elevene forstyrrer resten av klassen, men det stemmer ikke, sier Nordahl.

For ett år siden leverte Nordahl en evaluering av spesialundervisningen under Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er en norsk skolereform innført i 2006. Nordahl er enig med Kathe Lundahl i at elever som får spesialundervisning er lite prioritert sammenlignet med de andre elevene.

– Vi vet ikke nok om effekten av spesialundervisning. Det virker som det er viktigere å gjennomføre enn å måle resultater, sier Nordahl.

Han har selv avdekket at cirka 40 prosent av de som gir spesialundervisning, er ufaglærte assistenter. Det sikrer ikke akkurat kvaliteten, mener professoren. Han etterlyser høyere krav til dem som underviser elever som trenger spesialundervisning, samt høyere krav til dokumentasjon av mål.

– I tillegg gis denne type undervisning ofte altfor seint, gjerne på ungdomsskolen. Da har eleven i mange tilfeller opplevd gjentatte nederlag i skolehverdagen. Mye av grunnlaget for å lære, er rett og slett borte.

Vil kutte. Mens stadig flere elever får tilrettelagt undervisning, foreslår regjeringen å fjerne retten til spesialundervisning. Rapporten «Rett til læring» ble levert daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell sommeren 2009. I disse dager behandler departementet forslagene i rapporten, blant annet å kutte retten til spesialundervisning. Denne retten skal erstattes med rett til «ekstra tilrettelegging i opplæringen».

Skolene skal selv bli sakkyndige og vurdere eller utrede elevenes vansker og behov. Det betyr i praksis at skolene, ikke PPT, bestemmer hvilke elever som skal ha spesialundervisning.

– Tap av rettigheter. Poenget med utvalgets arbeid var å «sikre at alle som trenger det får spesialundervisning», ifølge Kunnskapsdepartementets nettsider i juni 2007. Kathe Lundahl i Oslo PPT sukker oppgitt over anbefalingene i rapporten.

– Å fjerne en slik særrett til spesialundervisning vil ramme de aller svakeste elevene. Vi frykter at de vil tape de rettighetene og det vernet de har gjennom dagens ordning, sier hun.

Norge er det landet i Norden der færrest elever får spesialundervisning. I Danmark får 14,3 prosent av elevene spesialundervisning. I Sverige er tallet 15-20 prosent, i Finland hele 24 prosent. Ifølge KS-rapporten, kan noe av forklaringen være at finske elever får spesialundervisning i snitt bare to timer per uke. Disse elevene ville i de fleste tilfeller blitt fanget opp av tilpasset opplæring i Norge, og ikke fått spesialundervisning.