Filosof: Nordmenn har for høye forventninger til arbeid og fritid

I Sverige jobber yrkesaktive 13 prosent mer enn vi gjør i Norge, viser tallene som sentralbanksjef Øystein Olsen brukte torsdag for å understreke at nordmenn ikke jobber så mye som vi liker å tro. Filosof Lars Fredrik Svendsen mener vi tåler å jobbe mer.

– Vi har aldri jobbet mindre. Jeg er tilbøyelig til å si at det ikke er arbeidet, men fritida som sliter oss ut, sier Svendsen.

Nyter fleksitid. På sportspuben The Scotsman har Thomas Henriksen funnet seg godt til rette etter endt arbeidsdag. Klokken er 12.30, men Thomas jobber fleksitid og har mulighet til å opparbeide seg tidlige pustepauser, slik som i dag.

– Det er perfekt for meg, jeg liker det veldig godt, sier Thomas.

Selv jobber han fullt, og har ingen dårlig samvittighet for arbeidsmengden sin.

– Mange kunne ha jobbet mer. Når jeg leser stillingsannonser, ser jeg ofte deltidsstillinger i størrelsen 60 til 80 prosent. Mange venner av meg får bare vikarstillinger. Jeg synes det er en uting, sier han.

Jobbe mer. I sin årstale advarte sentralbanksjef Øystein Olsen om at verdiskapingen i Norge går ned. Det som redder oss, er gode oljeinntekter. I Norge er sysselsettingsandelen over 70 prosent, men i 2011 jobbet en nordmann i snitt 61,4 prosent av et fullt årsverk på 1.750 timer.

– Den samlede arbeidsinnsatsen er vesentlig høyere i Sverige, Finland og USA. Vi arbeider mindre enn gjennomsnittet i OECD-landene, påpekte Olsen.

Vil ha alt. Lars Fredrik Svendsen har skrevet boken Arbeidets filosofi, og ber oss huske at vi jobber historisk lite.

– Men mange, særlig småbarnsforeldre, er slitne og strever med å få livet til å henge i hop?

– Det er klart at det er en utfordring, men undersøkelser og tall tilsier at arbeidslivet ikke er blitt hardere. Normene fra arbeidet har invadert fritida, den er blitt en knapp ressurs som skal utnyttes til det fulle.

Svendsen mener vi må se på forventningene våre.

– Vi har ekstremt høye forventninger til det meste, både hva arbeidet kan tilføre og hva fritida kan gi oss.

Hvor mye vi må jobbe, handler også om hva slags velferdsnivå vi ønsker oss, understreker filosofen.

– På 50 år er produktiviteten nærmere doblet. Hvis du er tilfreds med en levestandard som for 50 år siden, kan du også jobbe halvparten så mye.

Forlenger tid hjemme. Evy Kristine Waaler (22) er hjemmeværende, enslig mor til Jakob. Når Vårt Land møter henne i Karl Johans gate klokka 13, er hun sammen med venninnen Marita Sæther og triller sønnen Jakob i barnevognen.

– Det er litt tidlig for meg å sende ham i barnehagen. Han er bare 17 måneder gammel, forteller Evy Kristine, som forsøker å roe den gråtende Jakob.

Hun kjenner godt til at politikerne vil ha flere ut i arbeid for at hjulene i velferdsstaten skal gå rundt. Selv kjenner hun også presset. I teorien skal hun egentlig ha mulighet til å være hjemme med Jakob til han er tre år.

– Men jeg får egentlig ikke muligheten. De vil at jeg skal få ham ut i barnehage tidligere, så Jakob begynner i barnehage til høsten.

– Hva tenker du om at Stoltenberg vil ha mer arbeid per innbygger?

– Norge går så bra rundt, så jeg tror vi fint kunne klart oss slik det er i dag. Det er herlig at man kan ta seg litt fri, sier Evy.

Skadelig lønnet arbeid. Sosiolog og forsker Margunn Bjørnholt påpeker at miljøhensyn tilsier at det ikke er bare bra at vi jobber mer og produserer mer.

– Ideen om at vi må jobbe mer bygger på et snevert syn i økonomien på hva som er verdiskaping, sier hun.

I en kronikk i Klassekampen i sommer kalte hun mye lønnet arbeid «direkte skadelig». Produkter lages med planlagt slit, og bedrifter produserer mye og billig i stedet for mindre av høyere kvalitet. Viktig virksomhet som omsorg, skole og matproduksjon blir nedvurdert.

– Jeg står for det jeg skrev i artikkelen i fjor, sier hun nå, men har ikke tid til å kommentere så mye mer, fordi hun skal ut og ri.