Nyheter

Filosof: Misunnelse er den siste dødssynd

Vi innrømmer det meste – bortsett fra at vi er misunnelige, mener filosofen Einar Øverenget.

Den vonde følelsen av at andre har noe vi selv burde hatt, er tung å innrømme. Filosof Einar Øverenget lurer på om ikke norske likhetsidealer avler misunnelige sjeler.

På lista. Den står på lista over katolske dødssynder, sammen med hovmod, grådighet, begjær, fråtsing, vrede og latskap. Men mens de andre syndene snakkes åpent om, er misunnelsen sjelden noe vi reiser oss og tilkjennegir.

– Jeg tror det er et poeng å skille mellom en ufarlig og en mer tabubelagt form for misunnelse. Den ufarlige kan vi uttrykke, som når naboen har fått en lekker bil og du sier «åh, jeg misunner deg den bilen!». Den mørkere misunnelsen er vi derimot redd for å innrømme både overfor oss selv og andre. Det sitter langt inne å si til seg selv: Jeg er en person som ikke unner andre goder, sier filosof Einar Øverenget.

Norsk misunnelse. Den svenske psykologen Nina Korvela har skrevet en avhandling som blant annet tar opp misunnelse. Der trekker hun fram sammenligning som et nøkkelord: Jo likere vi er hverandre, desto større er sjansen for at vi blir misunnelige på hverandre. Det kan være lønnsforhøyelse, perfekt familie, utseende, plettfritt hjem eller personlig egenskaper.

– I Norge er det relativt små forskjeller, og nettopp fordi vi er så like blir nok misunnelsen litt sterkere. I samfunn med store sosiale forskjeller er det ikke slik, da aksepterer man lettere at noen rett og slett har alle de godene, sånn er det bare. Det er et paradoks, men jeg tror et samfunn med stor økonomisk og sosial likhet gir næring til misunnelsen, sier Øverenget.

Åpne barn. Barn er blant dem som slipper misunnelsen løs når de kjenner den. I høst kom boka Misunnelige Magda om en jente som lett blir misunnelig på lillesøsteren sin. Alle som er eller har vært barn, kan trolig kjenne igjen følelsen av å ville ha det søsken eller venner har. Men forfatteren Stina Langlo Ørdal vil litt mer med boka.

– Misunnelse er viktig å snakke om. Det er en vond og vanskelig følelse som anses som stygg og uakseptabel. Det er mye skam knyttet til å være misunnelig, selv om det er veldig menneskelig og noe alle kjenner til, sier Ørdal.

Hun tror det sitter langt inne for voksne å innrømme, spesielt overfor seg selv, at man ikke unner andre det man selv ønsker seg:

– Jeg tror først og fremst det er viktig å akseptere at man har disse følelsene. Kanskje kan jeg gjøre misunnelse litt mindre farlig ved å ta det opp på en morsom måte.

Svakhet. Øverenget tror det er langt igjen før det blir trend i Norge å åpent erkjenne sin ektefølte misunnelse:

– De andre dødssyndene er knapt nok synder lenger. Jeg tror nok du kan finne facebookgrupper som nærmest hyller grådighet, begjær, fråtseri, hovmod og sinne. Men misunnelsen avslører jo en svakhet. Jeg tror ikke du finner noen facebookgruppe for folk som er misunnelige.

Mens det finnes konkurranser der man kårer den vakreste, den som bruker mest penger, den som kan spise mest og den som er mest sexgal, ser filosofen det som tvilsomt at noen stiller opp i kåring av Norges mest misunnelige person.

– Det er å tilkjennegi seg selv som smålig, personlig svak og lite stolt av deg selv. Du avslører at du føler deg underlegen. Den konkurransen er det neppe noen som vil delta i, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter