Nyheter

Fikk bedre hjelp av støttegruppe enn fra det offentlige

Kjell Skalleberg mistet datteren i tsunamien i 2004. – Det kan være vanskelig å sitte alene med egne tanker, sier han når pårørende etter 22. juli nå danner sin støttegruppe.

Søndag møtes flere av dem som er rammet av terroren på Utøya og Regjeringskvartalet for å velge foreløpig styre og danne støttegruppe for pårørende og overlevende. Finn-Arild Bystrøm, leder for Tinn Arbeiderparti er en av dem som jobber med dette, melder Frifagbevegelse.no.

Bystrøm reiste tidlig til Sundvollen og fikk rollen som pårørendekontakt og bindeledd til politi og andre instanser. Han er politimann og på fritida instruktør i Norske Redningshunder.

Å få på plass en slik gruppe raskt, er noe Odd Kristian Reme anbefaler sterkt. Han var talsperson for de berørte etter Alexander Kielland-ulykken i 1980 der 123 mennesker mistet livet. Reme angrer på at de pårørende ikke organiserte seg før.

– En av feilene vi gjorde, var at vi ventet så lenge. Det gikk tre-fire måneder før jeg tok et initiativ, sier Reme.

LES OGSÅ: Pårørende danner støttegruppe

– Betydde mye. Han mistet en bror i ulykken. Reme mener dette var første gangen etterlatte og overlevende organiserte seg etter en stor ulykke og spilte inn sine krav og behov.

– Det hadde enormt stor betydning for oss. Vi sto i en ganske uverdig situasjon. Det gikk tre og et halvt år før riggen ble snudd. At det ble gjort, var helt avgjørende for å komme videre for mange av de berørte, sier Reme.

Han er prest og Ap-politiker og har gitt råd til dem som forbereder støttegruppe etter terroren 22. juli. Han blir også med på møtet 21. august. Reme påpeker at i den fasen de berørte er i nå, er det særlig behovet for å møte andre berørte, som er mest framtredende.

– I begynnelsen handler dette mye om samhold og å ha noen å dele smerten med, slik at det ikke bare blir medlidenhet, men medlevelse, sier han.

Etter hvert regner han med at det kommer rettslige etterspill, erstatningsspørsmål og mer av diskusjonen som allerede er i gang, om hva som fungerte og ikke fungerte fra det offentliges side. Noe av det første styret også bør gjøre, er å be om midler fra det offentlige, mener Reme.

LES OGSÅ: Terroren koster kirken 14 millioner

Fant hjelp i støttegruppa. Kjell Skalleberg mistet sin 30-årige datter Kristine da den enorme flodbølgen rammet Phi Phi-øyene på Thailand 2. juledag 2004. Han har vært infoansvarlig for støttegruppa etter tsunamien der 84 nordmenn mistet livet.

– Jeg fikk mer ut av støttegruppa enn det offentlige hjelpeapparatet, sier Skalleberg.

Gruppa var både et forum for å være sammen med andre som enten hadde opplevd tsunamien selv eller mistet noen.

– Når pressen etter hvert «slipper taket», er det en stillhet, og da har man fellesskapet i støttegruppa. Der kan man føle seg trygg til å snakke om det man vil, fordi man vet at det er mange som har opplevd det samme. Det kan være vanskelig å sitte alene med egne tanker, det er noe av det man bør huske, sier Skalleberg.

LES OGSÅ OG SE BILDER: Et sted for sorg

Møte pressen. Reme mener støttegruppa også er viktig i møte med media.

– Det viktigste er at en kan sette litt av dagsorden selv, sier han.

Reme tror de pårørende har et delt forhold til mediene. Han påpeker at det er viktig at mediene faktisk jobber med saken, presenterer nyheter og at spørsmål stilles i det offentlige rom.

– Det er en oppgave som de berørte setter pris på. Samtidig er det alltid eksempler på at mediene trør over noen grenser, sier han.

Også der har støttegruppa en oppgave i å sette ord på hvilke hensyn mediene bør ta til de etterlatte og pårørende.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter