Fengselsansatte bekymret for psykotiske fanger

– Det er et velkjent problem at enkelte innsatte i fengsler heller burde fått behandling i psykiatrien, sier nestleder Rita Bråten i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund (NFF).

Straffeloven slår fast at ingen som var psykotiske eller bevisstløse på handlingstiden for en forbrytelse skal straffes. Men noen ganger utvikler sykdommen seg bak fengselsmurene. Ifølge Bråten mangler helsevesenet kapasitet til å ta imot psykisk syke innsatte. Det fører til at den innsatte blir værende i fengslet i påvente av overføring til et behandlingssted.

– Generelt opplever vi samarbeidet med helsevesenet som godt, men noen ganger strekker ikke kapasiteten til. Det gjør det vanskelig å være fengselsbetjent, sier hun.

Psykotiske innsatte. Fengselsleder Marte Helness ved Bodø fengsel er ikke ukjent med problematikken Bråten beskriver.

– For tiden har vi flere innsatte som vi er bekymret for den mentale helsen til. I noen tilfeller registrerer og erfarer vi åpenbart psykotiske episoder, men i samtale med lege viser den innsatte ingen tegn til psykose. Så går det noen timer, og nok en gang opplever vi den innsatte som psykotisk, sier hun.

Helness mener problemet kunne vært løst ved at innsatte med mulig psykose ble observert over en lengre periode av helsepersonell.

– Vi som ser de hver dag registrerer en helt annen atferd enn en lege som undersøker de en times tid. Konsekvensen er at syke innsatte blir værende i fengsel altfor lenge før psykosen blir stadfestet og de får behandling. Jeg har hørt leger si «jeg ante ikke at det var så ille», sier hun.

Bodø fengsel har en egen helseavdeling med sykepleiere på vakt alle hverdager. Det er en lege innom noen timer i uka.

Runddans. Rita Bråten understreker at det er helsedepartementet som har hovedansvaret for at kapasiteten i helsevesenet er dårlig, men mener fengselsbetjentene har lært seg å leve med utfordringen.

– Vi kan jo ikke bestemme hvem som havner i fengsel. Betjentene er profesjonelle og takler de fleste situasjoner veldig godt, sier hun.

Hvis en innsatt utvikler en alvorlig psykisk lidelse, blir han eller hun først vurdert av en lege. Deretter blir vedkommende sendt til behandling på psykiatrisk sykehus. Etter behandlingen blir den innsatte ført tilbake til fengslet.

– Og så får du en ny runde, hvis problemene ikke kom ordentlig under kontroll i den første behandlingsrunden, sier Bråten.

Støtter seg til rapport. Oslo fengsel er landets største fengsel. Det har egen psykiatrisk poliklinikk og somatisk helseavdeling. Fengslet har også et tilbud for innsatte med psykiske lidelser.

Fengselsleder Stig Storvik har ikke tall på hvor ofte eller sjelden en innsatt blir overført til helsevesenet på grunn av en psykisk lidelse, men viser til rapporten fra Den europeiske torturkomité (se egen sak). Der blir det bemerket at enkelte innsatte med alvorlige psykiske lidelser ikke får den behandlingen de trenger ved psykiatrisk sykehus.

– Det er ikke grunn til å betvile funnene i rapporten, sier han.