– Farlig å knytte terror til religionskonflikter

Professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, Ole Andreas H. Engen, mener måten myndighetene knytter antatte årsaker til terror, sammen med beredskap har vært i utvikling:

– PST har har det siste året hevet sikkerhetsnivået og hatt skarpere fokus på Syria-farere. Dette er uttrykk for at PST er høyere på banen.

LES MER: Religiøse konflikter er nordmenns største frykt

Dilemma

Engen påpeker at det likevel kan være svært problematisk å knytte årsaker til terror sammen med beredskapen:

– Vi prøver å sikre oss mot det vi tror skal skje, men vi står da i et vanskelig dilemma i forholdet mellom demokrati, frihet og det å beskytte samfunnet, sier han, og fortsetter.

– Å begynne å diskutere religiøse konflikter som en risikofaktor vil gripe inn i noe som er fundamentalt i vårt samfunn, nemlig religionsfriheten. Det handler derfor i dag vel så mye om å spørre seg om hvordan vi skal sikre de liberale verdiene. Hensynet til folks trygghet må balanseres mot å sikre de verdiene som vi ser som sentrale i demokratiet, sier han.

LES MER: Unge har større terrorfrykt

Mange årsaker

– Vil ikke mange si at myndighetene stikker hodet i sanden, hvis de ikke tar grep for å forhindre religiøse konflikter?

– Noen vil jo selvfølgelig si at det er religionen som er årsak. Men det er i beste fall en veldig forenklet og lite kunnskapsbasert måte å tenke på. Konflikter har mange andre og dype røtter enn religion.

Ytringsfrihetsundersøkelsen viser at vi er villig til å akseptere mye fra myndighetene hvis hensynet er å unngå terror.

– Gjør terrorfrykten oss villige til å kaste friheten på båten?

– Jeg tror det er feil å si at folk er villig til å forkaste frihetene. Disse undersøkelsene reflekterer mest sannsynlig at folk har stor tillit til staten. De er villige til å gi staten mulighet til å forebygge, og mener og tror at trusselen kan håndteres innenfor rettsstatens rammer.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Frykter ikke økonomisk ulikhet

I MMI-målingen skiller Norge seg fra resten av Europa. Bare tre prosent av nordmennene ser økonomisk ulikhet som en trussel. I Europa er derimot dette den trusselen som flest frykter.

Marte Gerhardsen, leder av tankesmien Agenda er ikke overrasket:

– Norge har klart å holde en samfunnsutvikling med høy sysselsetting og forholdsvis små forskjeller. Men i andre land er dette blitt et kjempeproblem, sier hun.

– Dette bør være en vekker for folk i Norge. For hvis vi ikke har en politikk som sørger for å beholde lav ulikhet, vil vi få samme problem som de andre.

I forbindelse med den norske rekrutteringen til Islamsk stat (IS), har det vært pekt på at noen av Syria-farerne kommer fra Bærum i Akershus, en kommune preget av stor forskjell på rik og fattig.

– Vi vet for lite om de som reiser. Men generelt vil jeg si at det, for å holde lavt konfliktnivå og sikre et trygt samfunn med høy grad av tillit, er viktig å bekjempe stor ulikhet, sier Gerhardsen.