Nyheter

Etiopiere vurderer kirkeasyl

Flere kirker står klare til å åpne dørene, ifølge talsmann. Stavanger-biskopen advarer sterkt mot kirkeasyl.

Etiopiere med endelig utvisningsvedtak vurderer kirkeasyl. Gruppens talsmann Girum Zeleke forteller at flere kirker er klare til å åpne dørene for dem.

– Dette kan bli det største kirkeasylet noensinne, og ganske historisk, sier han til Vårt Land.

Selv kom han til Norge fra Etiopia som flyktning for over 20 år siden. Nå jobber han som førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

Frykter forfølgelse. I slutten av januar undertegnet Norge en utleveringsavtale med Etiopia. For etiopiere som ikke returnerer frivillig, gir avtalen grunnlag for tvangsretur.

Zeleke sier de har fått mange støtteerklæringer, og at mange kommer til å hjelpe dem i denne saken. Han forteller at han representerer rundt 420 etiopiere som oppholder seg i ulike deler av landet. Han regner med at antallet vil stige. Kirkeasyl er aktuelt for en del av dem, men ikke for alle.

– De fleste har valgt å forlate mottakene og bor i private boliger som har åpnet dørene sine. Vanlige folk har helt annen oppfatning enn Justisdepartementet, sier Zeleke.

– Utsendelse innebærer risiko for forfølgelse, drap og arrestasjon uten rettergang, fortsetter han.

LES OGSÅ: Returavtale inngått mellom Norge og Etiopia

Snur ikke. Kirkeasyl får ikke norske myndigheter til å snu, fastholder statssekretær i Justisdepartementet Pål K. Lønseth (Ap).

– Jeg vil sterkt oppfordre både etiopierne og kirken til å tenke seg grundig om. Kirkeasyl har aldri ført til annet enn at man setter liv på vent. Norske myndigheter vil selvfølgelig ikke gi etter for noen som sier at de vil gå i kirkeasyl. Da ville det bli ganske ville tilstander, sier han til Vårt Land.

Returavtalen med Etiopia skal først og fremst legge til rette for frivillig retur, understreker Lønseth. Han avviser at etiopierne har et beskyttelsesbehov.

– Utlendingsmyndighetene har vurdert hver sak individuelt og kommet til at det ikke er noen grunn til forfølgelse. Jeg må forholde meg til disse vedtakene, sier han.

Ingen løsning. Stavanger-biskop Erling Pettersen fraråder kirkeasyl.

– Jeg vet at det er et sterkt engasjement i menighetene for denne gruppen asylsøkere. Denne gruppen har fått mye oppmerksomhet, og det at de nå søker kirkeasyl tolker jeg som nok et rop til myndighetene om å forstå. Jeg vil likevel sterkt fraråde kirkeasyl. Det vil aldri være noen god løsning på konflikten som etiopierne nå er i.

Kirkeasyl setter asylsøkere og menigheter i en vanskelig situasjon, mener Pettersen.

– Man kan selvfølgelig ikke lukke dørene, men realitetsorientere gruppene om kirkeasyl som løsning. I mitt tidligere arbeid som direktør i Kirkerådet har jeg sett hvor store belastninger det fører til for asylanter og menigheter.

Engasjement. – I Stavanger bispedømme har en stor gruppe stilt opp og hjulpet etiopierne i denne vanskelige ventetiden. Det er positivt at Kirken har et diakonalt engasjement, men kirkeasyl vil ikke løse dette problemet, understreker biskopen.

Kirkeasyl er ingen løsning, mener også Helga Haugland Byfuglien, fast preses i Bispemøtet i Den norske kirke.

– Jeg er innforstått med at situasjonen er veldig krevende for mange. Vi vet jo ikke per i dag om noen velger å søke til kirken i denne situasjonen. Uansett er kirkeasyl krevende og aldri noen løsning i en vanskelig situasjon, sier Haugland Byfuglien.

Saksøker ministeren. Zeleke og hans gruppe mener det er imot norsk lov med tvangsreturer til Etiopia. Gjennom advokat Bent Endresen har de saksøkt justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap). Stevningen ble sendt for få dager siden.

Fra departementet er det ikke kommet noen signaler om midlertidig stopp i tvangsreturene.

– Kjernen i saken er de forholdene som venter dem i Etiopia, de er ofte umenneskelige. I tillegg er det også problematisk når familier splittes, særlig når det også går ut over barn, sier advokat Bent Endresen til NTB.

Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) er spesielt bekymret for situasjonen til etiopiske barn og peker på at det i gruppen av barn som har bodd i Norge uten lovlig opphold, finnes barn som har vært i landet i over seks år.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter