Nyheter

Erna tapte abortkamp

Etter en engasjert abortdebatt gikk Høyres landsmøte inn for å beholde dagens abortlov. Dermed er det kun KrF som ønsker endring.

Intenst lobbyarbeid fra Julie Brodtkorb og Høyres kvinnebevegelse ga resultater på Høyres landsmøte: Med overveldende flertall avslo landsmøtet forslaget fra programkomiteen om å endre abortloven, et forslag Høyre har stått for lenge.

DELTA I DEBATTEN: «Det er merkelig dersom abortloven skal være immun mot endringer, helt uavhengig av hva som skjer i den virkelige verden», skriver Kristin Clemet på verdidebatt.no.

Partileder Erna Solberg gikk selv på talerstolen for å få landsmøtet med seg. Paragraf 2 c åpner for svangerskapsavbrudd etter 12. uke når «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom».

LES OGSÅ: KrF-Hareide skuffet over Høyres abortvedtak

Solberg forklarte hvorfor hun for 14 år siden hadde endt på at abortloven bør endres på dette punktet.

LES OGSÅ: Høyre-ja til kirkelig vigsel

– Vi har et ansvar for hvilke signaler vi sender til mennesker med funksjonshemminger i vårt samfunn, sa hun.

Etter at vedtaket var gjort, konstaterte Erna Solberg at det nå bare er KrF av de politiske partiene som går inn for å fjerne paragraf 2 c.

LES OGSÅ: Vil ikke ha KrF i Ernas regjering

Teknologien løper. Mange tok ordet i debatten, der den ene siden talte for at kvinner skal slippe å argumentere for en abortnemnd om sin vanskelige livssituasjon for å få abort etter 12. uke, når mye tyder på at barnet har alvorlig skade eller sykdom.

Bent Høie, leder for programkomiteen trakk fram to grunner til at loven bør endres:

– Den ene er at loven oppleves diskriminerende slik den fremstår i dag. Den andre grunnen er at teknologien har utviklet seg mye siden loven ble vedtatt og denne utviklingen fortsette. Hva vi kan oppdage i dag,er langt mer enn da loven ble vedtatt, sa han.

André Oktay Dahl understreket at spørsmålet er vanskelig. Han fortalte at han så en abort med en psykisk utviklingshemmet en dag, som da sa til ham:
– Han sa til meg: «Det er sånn jeg er, det. Det er flaks at jeg er her». I valgkampen skal vi svare mange kvinner på stand. Hva svarer vi disse velgerne?

LES OGSÅ: To av tre tror Solberg blir ny statsminister

Takket for debatten. Julie Brodtkorb roste eget parti for å ta debatten.

– Det viser hvilket fantastisk parti vi er. Vi har en programkomité som ønsker debatt, som diskuterer politikk med oss og ikke dikterer. Vi vil heller ikke diskriminere. Vi ønsker at Høyre skal sørge for et godt hjelpeapparat som gjør at flere kan føle at de makter situasjonen når de får barn med sykdom eller funksjonshemminger, sa hun.

Ingjerd Schou sa at det er umulig å forklare at det ikke vil endre praksis hvis paragraf 2 c i loven blir fjernet.
– Det vil over tid endre praksis, og kvinner vil oppleve dette som en innstramming. Er det slik at norske kvinner er ute og sklir i begrunnelsen for abort? Jeg har opplevd at ingen av disse valgene har vært lette, sa hun og viste til at hun kjenner til kvinner som sier at hvis de ikke kan ta abort i Norge hvis fosteret er alvorlig sykt, kan de dra til Sverige eller Danmark og gjøre det der.

En av delegatene som fikk mest applaus i salen, var Astrid Nøklebye Heiberg. Hun sa at det er en god tanke når programkomiteen ønsker å beskytte liv og menneskeverdet, men at komiteen tar «sørgelig feil».
– Mange av oss ble lynende forbannet da vi hørte dette ufyselige ordet sorterer. Sorterer vi skadede barn slik vi sorterer søppel? Forslaget berører kvinners selvbestemmelsesrett, kampen mot umyndiggjøringen av kvinner, og det er oppsiktsvekkende uklokt. Norge er i virkeligheten veldig moderat og konservativt når det gjelder abort. Problemet vårt i dag er alle hindringene som møter barna som blir født med utviklingshemming. Det burde vi være interessert i, sa hun.

Mindretall. Erna Solberg sa etter vedtaket at hun hadde ønsket et annet utfall.

– Jeg mener det ville vært riktig å endre loven, men noen ganger må man få være mindretall også.

Hun ble spurt om hva som har endret seg i Høyre siden man nå endrer politikk, og sa at hun tror utgangspunktene for debattene har mye å si for hvor man går.

– Hele 1990-tallet hadde vi store debatter om bioteknologi, nye ting og ny kunnskap som kunne utfordre våre grenser. Den debatten har ikke vært så stor de siste årene. Da får du kanskje andre vedtak. Så var det også knapt flertall den gangen vi fikk dette vedtaket om å fjerne paragraf 2 c.

Respekt. Bent Høie påpekte at det også er nye medlemmer som har tatt debatten nå. Til tross for tapet synes debatten viste stor respekt for utgangspunktet, bekymringen for at loven sender signaler om at noen mennesker er uønsket.

– Jeg opplevde at hovedbegrunnelsen til flertallet var uroen for å svekke kvinnens innflytelse over disse spørsmålene. Det har jeg full respekt for. Det er et reelt og viktig argument, sa Høie.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter