Enige om å forlenge Kyoto-avtalen

Avtalen forlenges fram til utgangen av 2020.

Etter lange forsinkelser kunne ledelsen for klimamøtet i Qatars hovedstad Doha lørdag ettermiddag kunngjøre at det var oppnådd enighet. Men ifølge nyhetsbyrået DPA inneholder den nye avtalen, som skal gjelde fra 2013, ingen skjerpelse av klimaforpliktelsene.

Nesten 200 land deltok i de harde forhandlingene om en forlengelse av Kyoto-avtalen. Denne avtalen omfatter bare et begrenset antall land, som til sammen står for rundt 15 prosent av verdens samlede utslipp av klimagasser.

Tøffe forhandlinger. – Forhandlingene var tøffe, og det var stor avstand mellom landene, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV).

Solhjell ledet konsultasjonene om Kyoto 2, som den nye avtalen kalles, sammen med Brasils miljøvernminister Louis Figueiredo.

– Det har vært en dramatisk dag, men etter mange timers arbeid kom vi i land, sier Solhjell til NTB.

Han fastslår at Russland lenge stilte seg i veien for en enighet, men at russerne til slutt måtte bøye seg.

Forpliktelse. – I henhold til Kyoto I-avtalen hadde Russland et stort overskudd av utslippskvoter. Vi er nå blitt enige om å stryke dette overskuddet i Kyoto II, forsetter Solhjell, som også mener det er viktig at land viser vilje til å forplikte seg.

– Samtidig som Filippinene og USA rammes av ødeleggende stormer, og vitenskapsfolk blir mer og mer sikre på at klimaet virkelig endrer seg, er det vanskelig å få de store utslippslandene til å ta ansvar. Dette er et stort paradoks, mener Solhjell.

Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund sier til NTB at det er bra at det nå er enighet om å videreføre Kyoto-avtalen.

– Bård Vegar Solhjell fortjener anerkjennelse for innsatsen han har lagt ned i Doha den siste uken. Han gikk inn i dette med en offensiv tilnærming, og ut fra de forutsetningene kan man si at han leverer på overtid, sier Bellona-leder Frederic Hauge

«Svake mål». Haltbrekken påpeker at utslippsmålene som loves, er altfor svake.

– De neste tre årene må vi få en formidabel mobilisering for å unngå de verste følgene av klimaendringene, sier han og håper neste års rapport fra FNs klimapanel vil virke som en vekkerklokke.

Også Bellona kritiserer de 200 landene som har deltatt på klimatoppmøtet for ikke «å levere et godt nok resultat».

Frederic Hauge karakteriserer toppmøtet som et dysfunksjonelt borettslag, der «ulike blokker og oppganger stanger mot hverandre i følelsesmessige, fastlåste mønstre».

– Miljøvernminister Solhjell gjorde en god jobb i Doha, og forlengelsen av Kyoto-avtalen var viktig å få til. Likevel er avtalen milevis unna det som er nødvendig for å kutte utslippene tilstrekkelig, sier Hanna E. Marcussen som er nasjonal talskvinne for Miljøpartiet De Grønne.

Kompromiss. Ifølge nyhetsbyrået AFP var det møtelederen, Qatars visestatsminister Abdullah bin Hamad al-Attiyah, som til slutt tvang fram et kompromiss.

– Attiyah feide til side innvendinger fra enkeltland og klubbet vedtaket igjennom, skriver byrået.

Den største striden i Doha gjaldt såkalte overskuddskvoter, det vil si rett til utslipp som land har til rådighet etter den første Kyoto-perioden fra 2008 til 2012

Russland strittet imot, men en ny avtale ble til slutt godtatt i plenum på klimamøtet i Doha.