– En knusende dom for staten

Seieren til Den norske kirke over staten kommer kort tid etter at Høyesterett ga rederne medhold i en sak om rederibeskatningen. Begge dommene fører til at staten taper milliardbeløp.

Direktør Egil Sundbye i Opplysningsvesenets fond (OVF) betegner dommen som et knusende nederlag for regjeringen.

[ LES DOMMEN HER ]

– Til etterretning. Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs som har ført saken på vegne av staten ved Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, sa følgende til Vårt Land etter domsavgjørelsen onsdag formiddag:

– Jeg tar dommen til etterretning. Nå vil jeg drøfte med departementet hvordan dette skal følges opp.

Utover dette ønsket ikke regjeringsadvokaten å kommentere dommen som gir motparten – KA – Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon – full støtte på nær sagt alle punkter.

Oppryddingsarbeidet i forholdet til departementet vil blant annet måtte dreie seg om hvordan staten skal forholde seg til de 1.200 tomtefesterne som allerede har fått kjøpt rabatterte tomter fra OVF. Disse tomtene er solgt i tråd med tomtefesteinstruksen, som altså Høyesterett nå har fastslått er i strid med Grunnlovens bestemmelser.

I strid. Høyesterett konkluderte onsdag med at instruksen om å gi tomtefestere av Opplysningsvesenets fonds eiendommer gunstigere vilkår enn andre tomtefestere ved innløsning, er i strid med Grunnlovens paragraf 106.

Flertallet på ni dommere forkastet statens anke. Fire dommere kom til at instruksen ikke er i strid med Grunnloven.

Dommen betyr at Opplysningsvesenets fond, som forvalter de kirkelige eiendommene, kan følge vanlige regler når det gjelder innløsning ved tomtefeste.

Staten ble også pålagt å betale over 2 millioner kroner i saksomkostninger til Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), som brakte saken inn for rettssystemet.

Flertallet i Høyesterett pekte på at instruksen innebar at fondet var gitt pålegg om å gi avkall på betydelige deler av lov- og avtalefestet innløsningssum, og at fondet ved instruksens regler om festeavgift var pålagt å gi avkall på en vesentlig del av lov- og avtalefestet festeavgift.

– Systematisk omdisponering.

– Min konklusjon er at en slik systematisk omdisponering av betydelige deler av fondets formue ikke er forenlig med Grunnlovens paragraf 106, sa førstevoterende høyesterettsdommer, OIe Bjørn Støle, i sin gjennomgang i Høyesterett onsdag formiddag.

Ni av Høyesteretts 13 stemmegivende medlemmer gav sin tilslutning til Støles konklusjon.

Sikres. Det ble lagt vekt på at formålet med bestemmelsen da Grunnloven ble vedtatt i 1814, var at verdiene skulle sikres ved forvaltningen av det benefiserte (kirkelige) gods. Høyesteretts flertall la vekt på at lovgiver i senere lovgivning konsekvent har fastholdt at kapitalen skulle sikres, og at forvaltningen av fondets eiendommer hadde vært utøvd i samsvar med dette.

Mindretallet. Fire dommere kom til at instruksen ikke var i strid med Grunnloven paragraf 106. Tre av dem – Toril M. Øie, Ingse Stabel og Jens Edvin A. Skoghøy – la vekt på at fondets oppgaver er vesentlig endret siden 1814, og at Stortinget hadde vurdert spørsmålet om grunnlovsstrid nøye.

En dommer, Clement Endresen, sa at Stortinget selv må vurdere forholdet til Grunnloven § 106, og at tomtefesteinstruksen ikke griper inn i den delen av Opplysningsvesenets fond som utgjør kirkens interesse.

– Tiden har løpt fra Grunnlovens paragraf 106, sa Endresen i retten onsdag.

Må kompensere. Også KrFs Dagrun Eriksen sier dommen i Høyesterett er knusende for regjeringen.

– Nok en gang slår Høyesterett fast at selv ikke en flertallsregjering kan handle i strid med Grunnloven. Jeg forventer at regjeringen nå kompenserer de pengene som Opplysningsvesenets fond (OVF) har tapt, sier Dagrun Eriksen, Kirkepolitisk talsperson (KrF).

Trosset. Hun sier at på tross av entydige juridiske råd og at opposisjonen advarte mot at dette var grunnlovsstridig, valgte Regjeringen å bryte Grunnloven.

– Det virker som om regjeringen tror at de ikke trenger å forholde seg til Grunnloven. For andre gang på kort tid blir regjeringsvedtak kjent grunnlovstridig. Jeg er glad for at Høyesterett nok en gang har satt en klar grense for hvordan denne Regjeringen kan opptre, sier Eriksen.