– Elever må lære mer

Oslo (NTB-Steinar Schjetne): Alle som jobber i skolen skal i løpet av ti år ha ekstra kompetanse innen matte, engelsk og norsk. Det er ett av regjeringens fire hovedtiltak for å bedre kvaliteten i norsk skole.

Det er kravene som regjeringen har innført for nye lærere som nå skal omfatte «alle som jobber i skolen», ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Det betyr skjerpede krav til fordypning i matematikk, engelsk og norsk. For lærere i barneskole vil det bli stilt krav om minimum 30 studiepoeng, mens lærere i ungdomsskolen må ha minst 60 studiepoeng, sa Isaksen på en pressekonferanse tirsdag.

LES OGSÅ: «Vi var med på et gedigent eksperiment uten å vite det»

Femårig master

Regjeringen vil også gjøre lærerutdanningen til femårig masterutdannelse, styrke videreutdanningen for lærere og gi lærere flere karrieremuligheter innenfor yrket. Regjeringen legger opp til en langsiktig prosess, der bedre, flinkere og mer motiverte lærere over en tiårsperiode skal fornye den norske skole og sørge for at norske elevers prestasjoner skyter i været på internasjonale rangeringer.

– Regjeringen er veldig opptatt av å skape en skole der eleven lærer mer. Det er det som er tanken bak kunnskapsskolen, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun innledet på pressekonferansen.

LES OGSÅ: – Engelsklærere mangler kompetanse

Skjerper mattekrav

Regjeringen vil også skjerpe karakterkravet i matematikk fra 3 til 4 for lærerstudenter, gi mer penger og støtte til skoleutvikling i kommunene og styrke samarbeidet i skolesektoren for å heve kvaliteten.

– Faglig sterke lærere har behov for at det er et lag på skolen, hvor de kan dele kunnskap og få inspirasjon. Regjeringen forventer at skoleeierne, kommuner og fylker rundt om i hele landet tar et hovedansvar for å utvikle skolene lokalt, sa Isaksen.

– Lærernes vilkår viktigere

– Hovedutfordringen er rammene rundt lærernes arbeidshverdag. Hver enkelt lærer får ansvar for stadig flere elever, og tre av fire lærere opplever at de ikke har tid nok til å følge opp elevene sine, sier Anders Tyvand, skolepolitisk talsmann i KrF.

Regjeringen er avhengig av samarbeidspartiene KrF og Venstre for å få gjennomført planene om å skape den såkalte kunnskapsskolen, blant annet gjennom å skjerpe opptakskravene til lærerstudiet, stille strengere kompetansekrav og forlenge utdannelsen.

– Det er flott at regjeringen følger opp samarbeidsavtalen med et lærerløft. Det aller viktigste er likevel å løfte elevene. Da er tidlig innsats, mer tid til hver elev og bedre rammer rundt lærerens arbeidshverdag viktigere enn femårig lærerutdanning, sier Tyvand.

– Lite nytt

Utdanningspolitisk talsmann Trond Giske påpeker at det er bred støtte både politisk og i fagmiljøet om økte kompetansekrav og lengre utdanningsløp. Men han mener regjeringens skolesatsing har en del mangler.

– Den første innvendingen er at dette skyves langt fram tid. Kompetansekravet innfases ikke fullt ut før i 2029 og de første lærerstudentene med femårig mastergrad vil være i jobb først i 2022, sier Giske.

Han hadde også forventet at regjeringen ville svare på lærernes frustrasjon over tidstyver, byråkrati og dokumentasjonskrav.

– Jeg hadde også ventet at det ville være tydeligere mål om støttefunksjoner, som skolehelsetjeneste, rådgivere og kontorpersonell. Og at det ble satt krav til økt lærertetthet, sier Giske.