Elever jukser – slipper stryk

Politiske ambisjoner bidrar til at juksepavene slipper unna, hevder Gro Elisabeth Paulsen, leder for Norsk Lektorlag (NLL).

– Det er vanskelig å stryke elever som plagierer, fordi det er så sterke politiske ønsker om at flere skal gjennomføre. Det er heller press motsatt vei, om at vi skal la flere slippe gjennom.

Direktorat-rot. Paulsen i NLL får mange tilbakemeldinger fra medlemmer som klager over uklare regler om plagiering.

Vårt Land har vært i kontakt med flere lærere som er enige i kritikken, men som av ulike grunner vegrer seg for å stå fram. Mange er usikre på hvordan man skal reagere på elever som klipper og limer uten å oppgi kilder. Ifølge retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet skal plagiering føre til «lav måloppnåelse».

Det hersker imidlertid forvirring blant lærerne om hva formuleringen betyr når man skal sette karakter.

– Mange lærere er opprørte fordi de vet at elever jukser, men kan ikke gjøre noe med det, sier Paulsen i NLL.

Dermed blir det opp til den enkelte lærer om eleven stryker eller får en lav karakter.

– Dette fører til forskjellsbehandling, mener Paulsen.

Hun sier NLL har tatt kontakt med Utdanningsdirektoratet (Udir) for å få en presisering av retningslinjene uten å få svar. Lektorlederen mener skoleorganet ikke tar problemstillingen på alvor.

Det er forskjellige syn blant lærere og sensorer på hvilke eksamensformer man ønsker, men mange synes det er for lett å jukse- med dagens ordning. Prøver hvor elevene kan ta med seg egne PC-er og benytte seg av alle hjelpemidler, gjør det vanskelig å oppdage juks. Selv om kommunikasjon og bruk av -internett er forbudt, har ikke skolen kompetanse, teknologi og kapasitet til å sørge for at det ikke skjer.

For å påvise fusk må en juksemaker ofte tas på fersk gjerning. Plagiering er ofte vanskelig å oppdage i etterkant og krever dyre dataprogrammer som ikke alle skoleeiere vil kjøpe inn. Dessuten er jobben tidkrevende. Dermed går mange fri. Når elevene lærer at det er greit å slippe unna med plagiering, fortsetter de også med dette i høyere utdanning, tror Paulsen.

Plagiat, ikke fusk. Sissel Skillinghaug, seniorrådgiver i Udir, avviser at de tar lett på elever som klipper og limer uten å oppgi referanser.

– Vi skiller mellom fusk og plagiering ved eksamen, selv om dette ikke er uproblematisk.

Bruk av ulovlige hjelpemidler, oversettelsesprogrammer og kommunikasjon regnes som juks. Plagiat må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle.

– En årsak til at vi ikke vurderer plagiat som fusk til eksamen i grunnopplæringen, er at elever på dette nivået har nokså liten erfaring i riktig kildebruk.

– Hvilken karakter skal sensorene gi elever som plagierer?

– En dårlig karakter eller stryk. Sensorene må vise skjønn.

– Hvorfor fører ikke plagiering automatisk til strykkarakter?

– Sensorene må i hvert tilfelle vurdere hvilken kompetanse eleven viser til eksamen, noe som er krevende. Men mye plagiering vil føre til dårlig karakter eller stryk, alt etter omfanget.

– Bør ikke en elev på videregående ha lært seg riktig kildehenvisning ved en avsluttende eksamen?

– Jo, og bruk av kilder til eksamen er omtalt i våre veiledninger. Her står det blant annet at dersom elevene bruker kilder i besvarelsen, skal disse oppgis. Hvis du plagierer hele besvarelsen din, viser du ikke selvstendig kompetanse og vil stryke.

Skillinghaug sier at ved landsomfattende eksamener har alle sensorer tilgang til et dataprogram som effektivt gjenkjenner plagiat. Hvilke sanksjoner eleven skal få avhenger blant annet av hvor stor del av oppgaven som er kopiert. Alvorlig plagiering kan føre til stryk.

– Fører uklare retningslinjer til at elever forskjellsbehandles?

– Sensorene jobber i par, og vi har evalueringer, drøftinger og karakterbeskrivelser som skal sikre lik behandling av elever.