Eldre vil ikke være til byrde for barna

– Hvis jeg fikk valget mellom å bo på institusjon og å flytte til ett av barna mine, ville jeg valgt institusjonen, sier Inger Johanne Knudsen.

Den spreke 80-åringen er nestleder i Pensjonistforbundet og bor i egen bolig på Årstad i Bergen. Når Vårt Land tar kontakt, skal hun til datteren for å spise middag.

– Det er noe helt annet å være på en institusjon i dag enn før. Du får som oftest enerom, du får ha dine egne møbler og bestemmer selv når du skal legge deg. Dessuten får du trygghet. Og barna kan besøke deg like mye som før, sier Knudsen.

– Handler dette også om at du ikke vil være en byrde for barna dine?

– Ja, det gjør nok det. Det er ikke naturlig at barn tar ansvaret for foreldrene sine i vårt samfunn. De har så mange forpliktelser med jobb og andre ting, svarer hun.

Jumboplass. Pensjonistlederens svar bekrefter konklusjonene i en artikkel som de tre forskerne Svein Olav Daatland, Katharina Herlofson og Ivar A. Lima nylig har publisert i Cambridge University Press. De er forskere ved Nova, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

De tre har sammenlignet familieforpliktelsene i Norge med seks andre europeiske land. Ikke bare har nordmenn lavest følelse av forpliktelse for sine foreldre i Europa. Undersøkelsen viser også at jo eldre nordmenn blir, jo mindre ønsker de at barna skal ta ansvar for dem.

– Du finner få nordmenn som vil si at «vi har behandlet våre barn godt, nå får de behandle oss like godt.» I stedet er holdningen at «barna våre må behandle sine barn like godt som vi behandlet dem», sier sosialpsykologisk forsker ved Nova, Svein Olav Daatland.

Store forskjeller. Mens Norge ligger på jumboplass på skalaen for familieforpliktelse, befinner Georgia seg på topp.

For eksempel mener bare 13 prosent av de nær 15.000 spurte nordmennene at de har plikt til å innrette liv og arbeid slik at de kan hjelpe foreldrene sine. 76 prosent av utvalget i Georgia mener det samme. Mens 44 prosent av det norske utvalget mener at barn bør hjelpe foreldre økonomisk, mener hele 97 prosent dette i Georgia. Man har også funnet at norske foreldre har en større forpliktelse nedover i familierekken – til sine egne barn – enn oppover.

– I Norge vil en 90-åring ofte føle ansvar for sitt 70-årige barn. Dette ansvaret nedover kan gi seg utslag i økonomisk hjelp, men vi ser det sterkest i ønsket om ikke å være til byrde for sitt barn, forklarer Daatland.

Kvinner mer negative. Det norske velferdstilbudet nevnes som en av de viktigste årsakene. Men også familiekultur spiller inn.

– I øst og sør er den både mer paternalistisk og mer kollektiv enn her i Norge. Hvis vi hadde gått hundre år tilbake i tid ville det fortsatt vært forskjeller på Norge og Georgia, sier forskeren.

Daatland tror ikke familiebåndene er svakere i Norge enn i Øst- og Sør-Europa.

– Familien er viktig i begge kulturer. Men siden velferdsstaten har gjort oss mer uavhengig økonomisk og materielt, har de emosjonelle sidene ved samværet overtatt. Kontakt på tvers av generasjonene er fortsatt viktig for følelser og identitet, sier han.

Like glade. – Er barn mindre glade i sine foreldre i Norge enn i andre land, Inger Johanne Knudsen?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi hører av og til om eldre som blir stuet bort og glemt på en institusjon, men da tror jeg det har vært noe galt med familierelasjonene fra før.

– Nordmenn fra andre kulturer framhever det av og til som uverdig at norske foreldre blir det offentliges ansvar. Hva mener du?

– Ære være dem som passer på sine foreldre. Men de har jo ikke vært vant til et utbygd velferdstilbud. Jeg tror barna til disse nye nordmennene ser annerledes på saken enn sine foreldre. Og det skyldes ikke at de er mindre glade i dem, mener Inger Johanne Knudsen.